


Min snille snille svigermor har rund dag i november
og denne krøllete haugen er gaven :) Rart hva litt blokking kan gjøre med ett strikketøy...
I sommer strikket jeg (også) noen sokker som skulle brukes på turnstevner. Ullsokker i samme farge som deler av defileringsdressen.
Det viste seg etterhvert at min evne til å beregne størrelser i beste fall kan karakteriseres som optimistisk. De var absolutt ikke størrelse 35... mer som 32-isj...
Heldigvis hadde jeg mer garn av samme type, så med nytt og friskt pågangsmot skulle det bli nye turnsokker ja.
Jeg sendte avgårde min pakke, og noe senere sendte jeg også en liten englepakke :) Etterhvert som datoen for åpning av pakkene nærmet seg kikket jeg stadig vekk i postkassen, uten at det dukket opp noe som helst. Pakken som jeg skulle få kom liksom aldri...
Men så kom det englepakke vettu:
3 nøster Drops Baby Merino i en deilig babyrosa, knapper, masse te, sjokolader og to mønster. Det var Idama som var min Engel 1!!
Dagen etter kom det enda en englepakke:
Ett hespe Nøstebarns Silkeull i en fantastisk mosegrønn nyanse, (som helt og holdent matcher Vanellabagen min med scootere) og en mønsterbok fra Debbie Bliss med masse fint inni *ivrig*
Det var Wigdis som var min Engel 2!!
Samme dag som englepakke nummer to lå i postkassen hadde posten også funnet ut at det var på tide å levere min opprinnelige pakke, sånn at jeg til slutt endte opp med hele tre (!) pakker.
Dette var jo absolutt ikke den opprinnelige intensjonen til gavebyttingen men jeg skulle allikevel få beholde alle pakkene (heldiggrisen meg)...
Så her er den opprinnelige Hemmelig Venn pakken min, som kom sent men godt: