Bayerische over evne...

I januar var jeg så heldig å ha Madevik som min Hemmelige Venn. Fra henne fikk jeg flere nøster garn deriblant 2 nøster Regia i en nydelig blåfarge som helt klart lå an til å bli forseggjorte sokker til mor som kanskje disse. Jeg tenkte at her var anledningen til å prøve seg på sokker som var noe annet enn standard raggsokker som jeg ellers strikker.
Så kom jeg over bloggen til Snorkfrøken. Hun hadde (som mange andre jeg har sett i ettertid) strikket Kerttu sokker, fra en along som hun følger. Nydelige sokker og vel verdt en titt, altså… Men Kerttu blir en annen gang..

Da hadde jeg altså tenkt ut garnet og planen var sokker, det er ikke så aller verst. I tillegg hadde jeg ett sett med nye pinner som ennå ikke var prøvd… De er kjøpt lokalt og kostet betraktelig mer enn de her, så derfor blir det nettshoppings neste gang altså!

Men det var en avsporing. Poenget var at jeg hadde splitter nye pinner i størrelse 2mm, 15 cm lange (eller korte, alt etter hva man fokuserer på…) i kule farger og to nøster Regia i en farge som rett og slett ropte på mor.
Mulig at garnet er litt tykt til disse pinnene, men har man bestemt seg for å prøve, så har man bestemt seg for å prøve… Jeg kastet meg over en oppskrift som jeg hadde for hånden (omtrent), og ingen skal beskylde meg for å være pinglete for det ble denne.
Det er godt mulig at jeg har tatt meg vann over hodet her… Jeg har allerede oppdaget at jeg har strikket feil, noen masker som skulle ha vært vridd rett (tror jeg) har blitt vrange og da har jeg rekket opp én gang etter akkurat 20 omg, Jeg har gjort noen feil nå også, på første (!!!) omgangen. Men nå drøyer jeg litt med opprekkingen. Først skal jeg se om jeg får til én sokk i det hele tatt, deretter skal jeg vurdere sokk nr 2 (optimismen råder akkurat nå…) og så skal jeg til sist se om jeg gidder å strikke sokk nr 1 én gang til. Det kan godt være at dette er et laaangt prosjekt, men trøsten er at bena mine ikke vokser mer, så jeg har god tid.

Pr 11. februar er jeg altså kommet hit: