For en tid tilbake startet jeg på en Haruni som kom helt feil ut, og dermed ble hele prosjektet tilbakeført til nøsteform... Jeg har allikavel håpet på nytt pågangsmot og mer tiltakslyst, uten at det har skjedd noe som helst. Nøstet har bodd i vesken min da, i tilfelle Oh store sjallyst skulle slå til. Det er viktig å være forberedt...
Men SÅ, i Berrrgen, da forbarmet Renate seg over nøstet, tok det med hjem, tryllet det om til Haruni og sendte det til meg. Gurimalla såååå nyyyyyyydelig
Tuuuuusen takk søte Renate, jeg bare elsker sjalet altså!!
Strikket i Tulliball Kos på pinne vet-ikke-siden-det-er-Renate-som-strikker i en farge som jeg lurer på om ikke heter Rettetast? I alle fall er det sjokking rosa!
Mykt og godt og deilig rundt halsen. Passer perfekt til late sommerkvelder med vin i glasset og gjennomsnittstemperaturer som krever sin kvote ullklær...
Hæppi hælg!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar