onsdag 28. januar 2009

Fineste knapper og erteblomster

Jeg er med og konkurrerer om et gavekort fra herlige Snella & PetronellaDuften av erteblomster sin blogg i tillegg til de andre "loddene jeg har tatt tidligere...

Dette blir kveldens 3. innlegg tror jeg (blir garantert ikke flere innlegg i kveld), og her overgår jeg meg selv stadig vekk. Det er jo ikke det at jeg har laget så mye nytt siden forrige innlegg :), men jeg har jo oppdaget disse knappene:

Jeg har ikke sett disse knappene før, og har virkelig gått glipp av viktige ting føler jeg... Og tror virkelig at jeg trenger disse under her. Er ikke de seriøst blant de kuleste knappene ever?

Det er bare ett ord som gjelder: überkul!

Tenk om man var så heldig...

Sols Garnkurv er det mulighet til å føle seg som en vinner... Hun gir bort nydelige maskemarkører. Ta en titt innom, legg en link og dermed har du også tatt ett lodd...

I tillegg har jeg "tatt et lodd" til inne hos Margrethe på vegne av Jentungen. Margrethe gir nemlig vekk en nydelig lue til én heldig jente. Det er visse forpliktelser som følger luen, men det skal vi nok takle.... om vi bare vinner, krysser fingre og tær... Om vi ikke vinner må jeg lage lua sjøl... Uansett er det en nydelig fin lue...

Elendig bildekvalitet, men ferdige strikkerier...

Jeg har aldri vært kjent for å være noen stor fotograf, faktisk ganske motsatt. Jeg har glad og fornøyd brukt mitt lille kompaktkamera med entusiasme og knipset i vei. Etter at man skiftet til digitale gleder har jeg i tillegg vært ekstrem i familiens målestokk med tanke på antall bilder. Antall bilder med fototeknisk kvalitet kan derimot telles på én hånd. Jeg har mer eller mindre vært mest opptatt av å fange øyeblikk, ta bilder av små og større hendelser som går forbi i hverdagen.
Dette har aldri plaget meg… før nå.

Nå skal jeg plutselig ta bilder av ferdige og uferdige produkter av ymse slag. Jeg tar bilder av votter og sokker og nøster og alt mulig, og prøver til og med å finne riktig lys slik at fargen blir rett… Og det klarer jeg faktisk ikke. Billedkvaliteten min er like ræva som den alltid har vært, selv om det er garn jeg tar bilder av og ikke for eksempel barn i bevegelse. Men hva kan jeg gjøre med det?
1.jeg kan kjøpe nytt kamera og ta et fotokurs
2. jeg kan lete etter mer dagslys
3.jeg kan resignere og innse at det blir som det blir..
Jeg tror jeg går for 3’ern, jeg… og viser her bilder av det siste paret med raggsokker som er strikket. Garnet er Opal som jeg som sagt har fått i Hemmelig venn gave tidligere.
Garnet var rett og slett deilig å strikke med. Nøstet var på hele 150g og virker nesten uendelig. Jeg har til nå strikket 3 par i barnestr, to par er sendt til Estland og ett par ser du her. Jeg sjekket om jeg hadde nok til ett par til, men det gikk ikke… jeg hadde igjen 38g og en sokk i str 30 veide 22g. (Følte meg ganske nerdete under veiing, ja). Så de siste restene av dette Opal nøstet blir derfor striper, hæl og tå i ett par restesokker-to-be. Bildet over og under er akkurat samme, men bare med eller uten blits. Den rette fargen er nok desverre en mellomting...
I tillegg har jeg strikket mer, altså. Jeg har laget enda ett par tovede votter i Finull til en venninne av Jentungen tilsvarende votter som er laget tidligere. Vottene er laget av dobbel Finull og tovet på 40 lystige grader med en dæsj grønnsåpe.
Hun var faktisk en av de som fikk votter til jul. Men de vottene som ble laget i juleinnspurten rett før den søte juletid var noe knappe, og fikk nok heftig medfart i toveprosessen, noe som førte til at de ble i minste laget. Nå er i alle fall det rettet opp…

Vottene før toving, glemte selvfølgelig å ta etterpå-bilde og nå er de gitt bort... Sånn går det når man er amatørblogger :)

tirsdag 27. januar 2009

Luer i fleng...

Jeg ser fortsatt ikke klok ut med lue. Forrige helg strikket jeg en Eva lue, i håp om at den fasongen skulle være mer kledelig. Når sant skal sies så ser jeg fortsatt gal ut, men kanskje litt mindre gal enn jeg har gjort tidligere…om det er mulig. Luen ble deilig og myk og er strikket i Drops Merino Extra Fine, i lys lavendel på pinne nr 4.

For at ikke luen skal være så ensom på bildet, er den fotografert sammen med ett par Paradoxial Mittens i tynn alpakka, som jeg strikket i fjor. De ble kanskje litt lange, fra tommelen og fremover, men ååå så deilig å ha på. Har fått masse skryt for disse og de er mine absolutt favorittvotter.Selv om jeg ikke ser lur ut med lue på er det faktisk noen som TRENGER lue, som overlever på grunn av en lue.. For eksempel små nyfødte nurk i Sierra Leone. En norsk lege er der og trenger sårt luer til de nyfødte, så her var det bare å skride til verket. Her var det slutt på forfengelighetshensyn og over til vill strikking av luer til noen som faktisk trenger det.Resultatet av noen håndballkamper og omprioritering av strikketid ble 10 små strikkeluer og 6 små heklede luer. Bare se her:
Disse små babyluene har virkelig gått under huden på meg, i natt drømte jeg at jeg laget flere… I går sendte jeg pakken med disse 16 luene til en dame som skal ta luene med til Sierra Leone. Håper de kommer til nytte. Bildet under er bare litt mer ryddig enn det over :)

Om alle strikkere hadde laget en lue eller to, hadde det kanskje til slutt vært nok luer.. Jeg har brukt av restegarnet mitt, og det vises ikke en gang. Men det er en salig blanding av diverse rester av babyull, Smart og Falk.

mandag 26. januar 2009

Taaa-daaa

Som relativt fersk blogger forventer man egentlig ikke å bli lagt merke til... Man skriver og blogger og fascineres mest av at det GÅR AN. At man klarer å lage innlegg og linker og og og... Så beveger man seg storøyd rundt i Blogglandia og ser og ser, på de som er drevne, de som har blogget i årevis og de som legger ut bilder med den største selvfølgelighet. Jeg beundrer mange masse...

Men hva skjer? Jeg har fått Award, ikke bare én men to! Er det mulig?! Først oppdaget jeg at jeg hadde fått denne fra Januarsola Og det fulgte med en søt tekst:
"Denne bloggen investerer i og tror på NÆRHET- nærhet i rom, tid og forhold!"
Disse bloggene er usedvanlig sjarmerende og søte,og formålet er å finne og være venner. De er ikke opptatt av utmerkelser eller selvhevdelse. Vårt håp er at når båndene på disse utmerkelsene er kuttet vil enda flere vennskap ha forplantet seg. Vær vennlig og gi litt ekstra oppmerksomhet til disse! Gi denne awarden til seks bloggere som igjen må velge seg nye seks...

Og så fikk jeg denne fra Stubbetufsa:
Om Kreativ Blogger:
1. Den som får utmerkelsen kan kopiere denne logoen til sin blogg
2. Lag en link til den du fikk utmerkelsen fra
3. Utnevn minst 7 nye mottakere av utmerkelsen
4. Lag link til disse bloggerne på bloggen din.
5. Legg igjen beskjed på bloggen til mottakerne.

Jeg har sett disse awardene rundt omkring, og det er mange som har fått både én og to. Så jeg velger å gi den til DEG, siden akkurat du tok turen innom meg idag.
Ha en fortsatt fin kveld :)

onsdag 21. januar 2009

Hämlis...

Jeg er med på Hemmelig Venn her, og forleden dumpet pakken for Januar ned i postkassen. Familien var på vei ut av dørene, men Mor sjøl i huset spurtet inn igjen. Ikke rart de synes jeg er ørlite (garn)gal, men jeg måtte bare se inne i pakken... og selvfølgelig ta bilder før og etter oppakking, noe som for Familien bare bekrefter galskapen.
Og for en pakke?! Hurra-hurra-og-hurra! Silkepapiret ble vrengt av noe fort, desverre ingen bilder av dette, men det var flere lag i flotte farger...
Inne i pakken var det et nydelig kort fra min hemmelige venn og hele 6 (!) nøster med garn...
2 nøster Silja flerfarget strømpegarn, 2 nøster Regia i en nydelig matt blåfarge og 2 nøster Topp't Tå i mosegrønn. Her tenker jeg umiddelbart 4 nøster til sokker, muligens reserveres det blå garnet til sokker til Mor, kanskje disse? Det grønne garnet er muligens en lue-to-be...
Jeg trodde det skulle være enkel skuring å finne min Hämlis. Kortet var på skrevet på uklanderlig svensk og signaturen var bokstaven M, men så enkelt var det ikke å lokalisere min svenske men dog fortsatt hemmelige venn. Det fantes nemlig TO svenske tjejer med navn på M...
Uansett: Tuuuusen takk for flott pakke, jeg ble veldig glad!

Bare til info, det var Madevik som var min Hemmelige Venn, tuuusen takk!

tirsdag 20. januar 2009

Presidenten..

Gratulerer med Dagen!! Dagen idag er spesiell, unik og fantastisk.
20.januar 2009 og USA får sin første fargede President, og for en kjekk president...
Denne dagen skal huskes som starten på en ny tid, og for mannen som er selve bilde på den amerikanske drømmen Barack Obama
For oss som har fulgt med i TV serien 24 er det en selvfølge med en kjekk, ung og svart President. Men for store deler av USA var dette ingen selvfølge før i november 2008.
Etter det har det vel aldri vært tvil...
For min egen del skal jeg følge så mye av TV sendingene som mulig, både her og der, med kaffe og strikketøy innen rekkevidde. Det burde selvfølgelig ha vært Champagne...

mandag 19. januar 2009

Total isolasjon og fare for Hobbykrise...?

Hvis man skal lage seg ett Kriselager er det innefor visse kretser helt akseptabelt å ha noe for påkommende tilfeller. Det kan for eksempel være Helligdager med stengte favoritt Garnbutikker eller mangel på inspirasjon til nye Prosjekter.

Jeg har derfor litt garn og noen hobbybøker på lur...trodde jeg. Ved nærmere ettersyn har jeg nok mer enn litt garn og noen bøker.
Jeg har i kveld forsøkt å lage en liste over bøker som residerer i Roterommet for å a)innrømme for meg selv at jeg har en del bøker og b)forsøke å unngå å kjøpe noen jeg allerede har. Listen over bøker finnes til høyre grøss og gru, det var flere enn jeg trodde og jeg trenger ikke noen nye på en stund.

I forhold til garnlager har jeg lite i forhold til garnbutikken, men kanskje i overkant for en som påstår overfor familien at man ikke samler... Jeg har bare sjekket Hele nøster og da var det over 6 kilo og jeg synes ikke det er mer enn det bør være.
For påkommende tilfeller...

Til FroskeMari...

Hobbyboden lanserte FroskeMari et ønske om strikkede sokker til barnehjemsbarn i Estland og jeg hoppet på. I etterkant har jeg også avtalt med FroskeMari at jeg slenger med noen luer. Disse luene stammer fra ett lueoverskudd som ingen i min familie trengte, men som har vært lagret i påvente av rett anledning, slik som nå.

Jeg har bare strikket to par sokker til nå, i Opal som stammer fra min Hemmelige Venn i november/desember (nydelig å strikke med). I tillegg har jeg heldigvis noe uferdige men ikke-nevnt-i-bloggen saker fra i fjor, og der finnes det også sokker… Mangler bare litt trådfesting og deretter voilà. Skal vi nå se…

Jepp, sånn blir det, 2 par i Opal og 2 par i noe som jeg tror er ett slags Vikinggarn. Ett par har fått tærne i annet garn, det er slikt som kan skje…
Og så noen luer... den lilla er laget etter et mønster jeg fant i en bok fra biblioteket, og de to andre med mønster er vel noe Dalegreier, kanskje ett VM hefte eller noe slikt. Tror disse er strikket i Falk. Og når man er så godt i gang slenger man inn januarluene.
Sånn, da skal dette sendes… Hvis det er noen andre som vil bidra finner dere FroskeMari her
FroskeMari, totalt ble det da fra meg 5 luer og 4 par sokker. Håper dette kommer til nytte. Skal slenge dette i posten i morgen.

lørdag 17. januar 2009

Antiproduksjon

Alt er jo relativt, spesielt sett med mine øyne. Jeg har noen (få) prosjekter på gang, slik som listen til høyre viser. Men Listen over påbegynte prosjekter er nå for lang til at jeg er komfortabel og gjør at jeg stadig får dårlig samvittighet for å legge opp nye masker, som jo kan skje den beste…

Så her om dagen tok jeg skikkelig pinnegrep og vurderte om noen prosjekter skulle frigjøres og tilbakeføres til nøster med potensiale, eller var det virkelig håp for fremtidig maskeføring?!
Opprinnelig potensielt sjal, type Shetland Triangle i Tynn Alpakka fra DSA, men likte ikke utseendet på strikketøyet. Det hadde kanskje blitt bedre etter blokking, men jeg orker ikke å strikke ferdig. Det er noe som ikke stemmer med forholdet mellom garn og pinner, så har var det bare å trekke ut proppen (også kjent som Pinnen).
Det svarte og grå er starten på en Setesdaltunika. Jeg følte at det var i overkant med masker og at dette ble stort, men holdt meg til størrelse Hest (medium) og strikket i vei. (Prøvelapp er ett fremmedord). Etter hvert ble mistanken min om noe stor størrelse bekreftet av snille damer på Hobbyboden, og veien til strikkingens fortapelse var kort.. rekketi-rekk..
Den stripete saken her skulle bli et heklet skjerf… i Cotton Viscose…jeg skjønner ikke hva jeg tenkte på. Jeg er egentlig ei jåle, og det var kanskje det som felte meg? Uansett så liker jeg Egentlig den noe blanke overflaten i garnet, men synes ikke at dette ble slik som jeg hadde tenkt (om jeg i det hele tatt tenkte…) så derfor er det også her en bråstopp… Men jeg har ikke gitt opp dette garnet, mulig at dette er min hvite hval…
Enden på visa er i alle fall slik:
På mange måter er nok opprekking av påbegynt og forlatt strikketøy undervurdert. Det ga en forbausende deilig følelse langt inn i skrotten, og inspirerte til umiddelbar opplegging av nye prosjekter. Dette var jo såklart ikke meningen med opprekkingen, men beviser bare at det for meg er en ryggmargsrefleks å starte opp nye prosjekter.
Jeg skuler nå på flere påbegynte prosjekter, for å vurdere deres videre skjebne. Men foreløpig har tvilen kommet den tiltalte til gode...

onsdag 14. januar 2009

Dublin

I helgen var jeg en svipptur i Dublin sammen med Mannen og gode venner. Vi brukte to dager til shopping, kos, byvandring og mat og drikke. Det er utrolig deilig å ha tid til å dille rundt uten bestemte mål eller meninger.
Jeg hadde på forhånd sjekket Ravelry om det skulle finnes garnmuligheter, men droppet tanken.
For det første var jeg på tur med ikke-strikkere (egentlig ikke en grunn), og i tillegg så det ut til at potensielle garnbutikker var lokalisert (noe) utenom sentrum (ganske god grunn)… Det er ingen bombe at jeg er på tur uten at garnbutikkene får besøk av meg, selv om det kanskje høres rart ut (liker shopping og liker garn…) men:

1. jeg reiser stadig på tur med ikke-strikkere
2.det finnes mange flotte nettbutikker
3.jeg har fine garnbutikker i egen by

Men en veske til potensielle strikkesaker ble innkjøpt, hvem kan gå fra denne samlingen med stilige sauer?
Til og med min ikke-strikkende bestevenninne kjøpte en slik… og annonserte at hun skulle bruke vesken til sitt fremtidige strikketøy, om hun noen gang lærte seg å strikke. Og med en fin veske som dette er vel det et godt utgangspunkt?
Innsiden av vesken var like sjarmis..
baaa-baaa-baaa...
Synes nesten jeg hører lyden av disse überkule sauene :)

Luealong-strev



Jeg legger inn januarluene én gang til... ikke for å beundre fellingen men fordi jeg prøver å laste de opp til på hobbyboden... jeg har forsøkt i det vide og brede... og dette er sannsynligvis siste forsøk... Argh!

mandag 12. januar 2009

Ode til Finulla

Dette innlegget skal være en ode til Finull fra Rauma Ullvarefabrikk som finnes i fantastiske 100 farger tenk, så fantastisk. Det er en farge for hvert humør og for enhver anledning... her kan alle, og da mener jeg virkelig alle, finne sin favorittfarge...

Noen av mine favoritter er for tiden
Den Pistasjgrønne er fantastisk fin, og fargen er svært undervurdert. Minner litt om 80-tallet og pastellhimmelen som eksisterte en periode. Så her og nå slår jeg ett slag for Pistasjgrønn, og håper at flere enn meg setter pris på denne fargen som går til alt…

Men det er stadig nye nøster som må bli med hjem fra Husfliden fordi det er så kjekt å ha litt å velge i… Jeg har i det siste brukt en del av Finulla, både dobbelt i tidligere omtalte votter, og enkelt i mønsterstrikk som Selbuvotter. Som disse barnevottene:
Fargen her skal liksom være vinrød-ish med knallrosa og lavendel mønster...

Jeg har også ett par damevotter på pinnene, i diverse rosatoner.

”Haken” med å være glad i alle disse fargene er at det stadig skaper restenøster… som igjen må suppleres med hele nøster skal det bli nok til noe, som igjen skaper nye restenøster…og slik går no’ dagan…

Men jeg klager ikke, jeg bare forklarer...

onsdag 7. januar 2009

Januarluer...

Ikke bare én men faktisk to luer. Jeg har strikket begge luene til luealongen for januar, som faktisk er min første along ever..

(Føler at jeg på en måte kom godt igang, da... og at dette lover godt for de neste månedene...ehm..)

Den hvite luen er Let It Snow, strikket i Smart på pinne nr 4. Mønsteret kom dårlig frem på bildet, men den ser akkuart likedan ut som alle andre Let It Snow-luer som har dukket opp i det siste. Det er ett eller annet med mønsteret som liksom inviterer til å velge hvitt :)

Den blålilla er The Boy Hat, dobbel Bambino på pinne 4 den også. Fargen er nok mer lilla slik som på det øverste bildet. Dette medfører at ingen hankjønn jeg kjenner vil bruke luen, selv om jeg bedyrer at det er ett mønster beregnet på gutter, den heter jo tross alt Boy Hat... Bildet under er for å vise fellingen, og ikke for å vise mine fantastiske fotograf-evner... Er ikke akkurat imponerende, men gjør nytten sin, så det så...
Dobbel Bambino ble fantastisk mykt og er nydelig å ha på hodet, men fargevalget har gjort denne luen til persona-non-grata, eller heller luen-non-grata. Konklusjonen her i heimen blir da:
1.Hurra jeg har fullført og til og med fått til fellingen, og
2.Ingen vil ha luen fordi a)hankjønn synes den er for femi i fargevalget (produsenten noe enig), b)for stor for Jentungen som tar imot all slags strikketøy som ellers produseres (produsenten er også her enig) eller c) produsenten Herself ser fortsatt ikke riktig klok ut med lue på hodet.

Jeg har forresten en mannlig kollega som eeelsker lilla, men jeg tror at denne fargen er for lys for han. Får pønske litt mer på disse luene...

mandag 5. januar 2009

Oppfyllelse av nyttårsforsett

Som nevnt tidligere har jeg tenkt at ting må fullføres... listen over påbegynte prosjekter er pinlig lang, og må gjøres noe med. Og i kveld har jeg en god følelse akkurat på det...

Først ut er en jakke strikket i Smart, lillafargen er vel en mellomting mellom de to bildene her. Jakken er skylt opp og dandert på ett håndkle og Jentungen håpet i det lengste at den skulle være klar til skolen i morgen. Det kan jeg med sikkerhet si at den ikke blir! Mangler å feste én tråd og sy i knapper som forøvrig allerede er kjøpt inn og befinner seg i huset ett (ukjent) sted..

Forøvrig ser jakken ut til å passe perfekt. Strikket i str 10 år, jeg har fulgt oppskriften og brukt mindre garn enn forventet. Jeg husker ikke hvor mange nøster jeg kjøpte, men tror jeg har igjen ca 3 nøster.

Og det er akkurat 2 nøster for mye... Jeg bruker alltid å slenge på ett ekstra nøste, slik at jeg er sikker på at jeg har (kontrollfreak?), men siden jeg nå har omtrent 3 nøster igjen, legges overskytende inn i lageret.

Tror denne jakken kommer til å bli brukt...(uten tvang) og jeg likte fargen kjempegodt. Satser på at jentungen kommer til å elske den.

Det er mulig at jeg blogger januarluer snart... produksjonen forundrer meg mer enn noe annet, mulig at det er pga nyttårsforsettet? Man er vel alltid litt ekstra ivrig i Januar??

Nytt år, nye muligheter...

Siden jeg er ganske ny i bloggingens gleder og utfordringer har jeg ingen billedkavalkade å vise til. Skulle gjerne ha hatt bilder av fjorårets produksjon, men har ikke tatt bilder (hadde ikke blogg, så hvorfor skulle jeg det?). Skal selvfølgelig endre på dette fra nå av. Kan til og med hende at det dukker opp bilder av gamle (2008) strikkerier. Jeg har alltid strikket, men ikke vært en Strikker før det siste året egentlig.. Det er først nå at jeg har skjønt at strikking er svært så viktig (nesten på nivå med fotball…)

Jeg ser at i noen blogger veies det garn og føres sirlig inn i vedkommendes blogg, reneste selvangivelser. Men har jeg et Garnlager?? Ja, ett lite ett… Utenom garn til påbegynte prosjekter har jeg garn i én kommode og noen (få) plastposer… Og nei, jeg har ikke veid det, det er jo ikke sååå mye garn, relativt sett… Jeg rødmer litt, men kun fordi dette er noe som aldri har vært tema i heimen. Man samler jo så mangt, noen ekstra flasker rødvin ligger jo også i boden, i tilfelle besøk, behov eller andre påkommende tilfeller, og sånn er det med garn også. Vet jo aldri når man plutselig må legge opp noen masker...

Idag har jeg lest tråden på Hobbyboden angående antall påbegynte prosjekter. Dette ga konklusjonen at jeg har Altfor mange! I alle fall med tanke på reell produksjonstid. Har jo tross alt en jobb og en heim å passe også (selv om man av og til kan undre seg på om jeg virkelig passer heimen...) Så nå er det på tide å ta meg selv i nakken og fullføre noen prosjekter, eventuelt rekke opp de som jeg ser er og blir håpløse. For det kan være en (god) grunn til at noen prosjekter blir liggende! Hvor lenge skal man akseptere at en WIP (Work In Progress) ligger før det skifter status og er en UFO (UnFinished Object)??
Det er som med klær i skapet, har de hengt ubrukt i mer enn ett år er sannsynligheten stor for at de aldri mer blir brukt igjen (eventuelt aldri mer passer..)

Slanking er et vanlig nyttårsforsett i de tusen hjem. Her i Bloggland er det tydeligvis like naturlig å ha forsetter om garnslanking. Siden mitt garnlager fortsatt ikke er på ekstremnivå skal mitt nyttårsforsett ikke være slankerelatert, verken her eller der…
Mitt forsett er: Gjør Noe Ferdig!

Ingen nye prosjekt skal påbegynnes før noe er ferdigstilt fra 2008 (bra at jeg la opp til setesdalstunikaen min før middag på nyttårsaften). Hvis det dukker opp nye prosjekter på listen "Allerede på Pinnene..." er det kun fordi:
1. Jeg har ferdigstilt en WIP og belønnes med noe nytt, eller
2. Jeg har funnet enda en WIP (evt UFO) i tidligere glemt (evt gjemt) pose, eller
3. Jeg har dårlig impulskontroll og bare måtte starte på noe nytt og fantastisk (kan skje den beste)

Sånn skal det være!

lørdag 3. januar 2009

Dagen derpå...

Hei igjen alle sammen og takk for laget. Tuuusen takk til vertinna Muffin som laget kalas på en fredag. Det var utrolig gøy. Kvelden raste avgårde og ble kun avbrutt av kveldsrutiner i heimen som man ikke kan unngå når festen er så løssluppen i formen som den i går kveld. Jeg trodde at jeg skulle strikke kjempemye, siden det tross alt var ett håndarbeidsparty, men sannheten er at Boy Hat kun økte med usle 2 cm, og det er vel ikke en gang en inch...
Så hva skjedde? Jo jeg startet opp skravleriet istedet for strikkeriet, og tok en runde for å hilse på... Når det er sååå mange på en fest som man ikke kjenner fra før, må man jo i høflighetens navn ta en hilserunde, eller hur? Jeg rakk innom FEMTI blogger...
Når jeg rundet femti tenkte jeg at de andre må vente, slik at familien ikke tror at jeg har flyttet for godt.. I løpet av helgen skal jeg ta turen til de resterende festdeltagerne tenker jeg... og kanskje noen på mandag...
Fortsatt god helg til alle som er innom

fredag 2. januar 2009

På fest for første gang...


Det er ikke ofte (faktisk aldri) jeg går på fest der jeg ikke kjenner noen fra før, men i kveld er jeg faktisk på Håndarbeidsparty hos Muffin (så koselig navn, atte!). Ramlet innom en blogg, og der ble jeg jammen invitert på Party…

Visste ikke helt hva jeg skulle ha på meg (det vet jeg vel egentlig aldri) og rakk ikke å strikke en kjole i alle fall. Men til slutt så endte dette med at jeg får gå som jeg er, og være fin i meg selv… (Vil jo gjerne være fin når jeg skal på Party)

Så nå er jeg HER da, med strikketøyet mitt klart og min beste kopp. Klar som ett egg.. Kvaliteten på bildet er vel ikke den beste, men det var det beste jeg klarte. Koppen er fra Braathens SAFE, slike kopper ble brukt i flyene en periode for noen år siden og er utrolig gode å drikke av.
Strikketøyet er årets første Calorimetry, laget på bestilling (igjen) til en venninne av Jentungen. Jeg har alltid slike på gang. Pinne nr 3, 110 masker og dobbel tråd. Denne gangen hvit Sisu Glitter og fler(pastell)farget Baby Ull fra europris. I tillegg er første lue i luealongen påbegynt i dobbel Bambino på pinne nr 4, The Boy Hat.
Dette blir en bra kveld, ja...