Bomullsgarn som sku bli skjørt

Som nevnt i forrige innlegg, poser med garn som dukker opp hist og her skal nå få nytt liv. Fra avglemt posegarn til gjenfødt ferdig ett-eller-annet.

Oransje Paris? Det finne ingen annen mening enn å bli klut. Heklenål 4,5 ga en ganske så tjukk klut, men den gjør nytten :)

På den tiden jeg gjenoppdaget strikkingens gleder herjet et bestemt strikkaskjørt rundt i alle strikkefora og blogger. Mulig du har et slikt skjørt du også. Det var strikket i bomull og fantes i en bok som het Feminin strik, bildet er lånt fra Ravelry: http://www.ravelry.com/patterns/library/nederdel---lace-tiered-skirt

som fersk strikker kjøpte jeg en stabel BRUN Muskat og strikket i vei. Optimismen rådet sånn ca 5 cm opp i strikketøyet før hjernen oppfattet hva som var feil.

 

1. Jeg liker ikke brunt (og eier ingen plagg i jordfarger. Ingen)
2. Jeg bruker ikke lange skjørt (ser butt nok ut om jeg ikke skulle skjule at jeg har ben)
3. Jeg hadde strikket en feil

Det er dømt til å bli mislykket så veien til opprekk var kort.

Noen år senere dukker garnet opp igjen, og siden jeg heller ikke nå har en forkjærlighet for brunt var det bare å innse at det ikke kunne bli noe som skulle på denne kroppen. Med relativt stor mengde garn sto jeg jo ganske fritt til å finne på noe og en poseholder eller to kunne være kjekt å ha.

Trippel tråd og nål 6. Trippel altså. Kule masker som jeg ikke husker navnet på, og en dært rustrødt fikk bli med til slutt. Liker ikke rustrødt heller :)

 

Anemone eller ikke Anemone...

To nøster med deilig Sublime skulle bli Anemone...

I følge mønsteret skal man strikke for- og bakstykke hver for seg, og deretter sy disse sammen. Uuugh.. unødvendig monteringsjobb kanskje? Jeje.. mønsteret ble finlest, planen endret og deretter strikket jeg rundt og rundt...

..men det er ikke nok garn...
Argh!

Etterlysning pr internett og mail til selger har ikke hjulpet, så nå lurer jeg på en liten opprekkingsseanse og heller bruke garnet til noe annet...

Skal pønske på denne i påsken, kanskje garnet heller skal bli Milo??
Mens jeg pønsker får dere alle ha en riktig god påske!!

Opprekkingens gleder...

Etter strikketreffet på Ørskogfjellet her i september hadde jeg en plan om å skaffe meg oversikt over garnet mitt. I tillegg innså jeg at UFO haugen(e) min tok overhånd og at enkelte prosjekt ikke kom til å bli fullført -ever... så veien til opprekking gikk fortere enn jeg trodde...

Her er bolen til en bomullstopp, en enorm haug lyseblå Babyull som skulle bli ett skjerf, men lignet et teppe, en påbegynt hals, en påbegynt lue, ett påbegynt par sokker (pinne 1,5!!!), en påbegynt calometry, en rosa jentetopp som ikke passet til noe, en heklerute av den ensomme sorten, en hullmønstret hals og en veeldig langtkommet tunika som jeg innså aldri kom til å bli brukt...

Tadaa sier jeg bare:

Bomullstoppen er lagt på vent, den kan kanskje få en sjanse...

Dessuten tar det lang tid å rekke opp så tunikaen min rekkes det på i ny og ne...

Til slutt har man i alle fall funnet mange pinner som det kan legges opp nye prosjekter på! Etter dette har jeg fått litt mer oversikt altså.

Jeg vet nå sånn noenlunde hva jeg har av garn, og den haugen veier i alle fall betydelig mindre enn meg. Jeg har ikke veid nøster som er påbegynt, og jeg har heller ikke tatt med nøster som jeg har en plan for. I tillegg har jeg arvet en sekk med garn fra Barbro, som jeg absolutt ikke har skaffet meg oversikt over, jeg jobber meg nedover fra toppen av sekken...

Sekken veide ett eller annet sted mellom 6 og 7 kilo! Og holdes utenfor oversiktsveiingen, ja...

Antallet ufoer er krympet betraktelig selv om jeg fortsatt har litt å pusle med :)

Godt å vite at man ikke blir arbeidsledig med det første...

Ellers så driver jeg ikke bare med opprekking altså, jeg har en del ferdige saker og ting også, heldigvis.... Jeg mangler bare å få tatt litt bilder, så skal dere få se...

Plutselig kommer jeg tilbake!

Ut på tur(n)

På forrige helgs turnstevne hadde jeg som såvidt nevnt med meg en haug med strikkings... Bagen var stor, pågangsmotet enda større og strikkeiveren enorm, jeg hadde jo tross alt vært uten strikking en evighet...det føltes i alle fall sånn..

Uerfaren som jeg er med turnstevners herligheter trodde jeg at jeg skulle få masse tid der jeg kun satt og ventet... Med strikketøy mellom friskmeldte hender og kaffekoppen innen rekkevidde skulle jeg strikke i fred og ro...så feil kan man ta!
Polly Jean sokker ble forkastet etter ett par omganger..altfor dillete når man stadig vekk skulle slenge fra seg strikkingen og hjelpe til med brødskiver, hårstrikker og gjenglemte klær i alle retninger

Dette er en fremtidig Gråtasstunika. Ambisjonene var kjempestore, så jeg tok med alt jeg trengte av farger i tilfelle jeg jobbet meg godt oppover mønsterbordene...Etter noen omganger med intens telling av masker i korridoren på Hareid Ungdomsskole, omringet av våryre fjortiser og sukkerhøye små barn ble denne også lagt pent ned i bagen igjen..

Men her var det håp skjønner dere. Enkel hullmønsterrapport i gjentagende mønster :) Her skulle det bli vei i vellinga og hvis jeg var riktig heldig kunne jeg komme hjem med ikke mindre enn TO ferdige ermer til min egen Petuniatunika, som jevn og trutt har blitt oversett..

Optimismen rådet på tross av at jeg ikke hadde rundpinne med i rett størrelse, bare strømpepinner.

Denne (hersens!!#) tunikaen skal av alle ting ha trompetermer! 99 masker Petunia på pinne nr 3,5 er uuutrolig irriterende på strømpepinner. Irritasjonen bare økte på og til slutt nappet jeg pinnene ut, rekket opp og furtet...

Bildet over er det jeg har strikket på (det ene) ermet etter at jeg kom hjem.

Men heldigvis fantes det mer i bagen..

Når turnstevnet nesten er over og man bare trenger litt smått i henda. Da er det deilig å oppdaget at nederst nederst i bagen finnes ett enslig nøste og en passende liten pinne... Fort gjort å legge opp 120 masker, 2 rett, 2 vrang... og en vakker dag er dette kanskje en ny calorimetry?

Ønsker dere alle en riktig god helg, med eller uten strikk :)

Småll tålk..

Det er ikke mange ting her i verden jeg er skråsikker på, men en ting vet jeg helt sikkert: Tiden flyr... Den flyr og fly og plutselig er det gått en uke eller en måned til.. En vakker dag våkner jeg kanskje og innser at jeg plutselig er blitt gammel..hmmm..

Så hva har skjedd siden sist? Jeg har vært i Oslo for å se på denne karen... og i helgen var vi på tur til Amsterdam sammen med gode venner. Så det har vært lite strikking og lite garn i det siste...
Med så lite strikking og garnkjøp slo abstinensen til for fullt idag. Det er ikke det at jeg treeenger garn, men noen ting er umulig å stå imot...
I alle fall kjøpte jeg idag akkurat 16 nøster Karisma og 6 nøster Classic Alpakka, ble 300 kroner og det er vel nesten gratis???

Innrømmelsen må stå med liiten skrift i tilfelle ektefeller går saaakte forbi i skrivende stund...

Siden dette tross alt er en blogg som skulle være litt sånn strikkerelatert, slenger jeg inn noe strikkings...
En arm...

Den riktige fargen er vel en mellomting mellom disse to bildene...

Garnet er falk og planen er på vei til å ligne en genser...med raglan må vite. Da er det i alle fall en mulighet for at dette fullføres. Jeg har nesten en bol og altså ett erme. Den opprinnelige planen var stripete genser, men det var før jeg satt 4 timer som passasjer i bil og oppdaget at jeg bare hadde med garn i én farge.. Merkelig nok ser det ut til at jeg har mer enn nok garn i rette fargen..

Men som så ofte i mine innlegg dukker det opp ting som bare måå ordnes opp i..

Denne votten for eksempel, den har vært omtalt før... Nå har jeg siden sist strikket noen omganger til og faktisk begynt på fellingen..

Men innerst inne i strikkesjela er jeg ikke fornøyd.. votten blir for stor, for lang og akkurat så feil... den kommer aldri til å bli til ett par..

Så da er det vel ingen overraskelse at den nå har blitt tilbakeført til nøster...

Mulig at jeg prøver på'n igjen om en stund... Inntil da ønsker jeg dere alle en riktig flott 17.mai helg. I morgen skal jeg tradisjonen tro streve med stryking av bunadsskjorta og på søndag, igjen etter tradisjonen, skal jeg holde pusten en hel dag... Deilig med tradisjoner...

En halv, en påbegynt og fire hele...

Jeg har som så mange andre en plan om de mest fantastiske sokker..når pinnene blir litt mer kompis og tålmodighet kan kjøpes for penger..
Inntil da så øøøøver jeg...

Her er det omtrent akkurat en halv Jaywalker, veeeeldig usikker på om den kommer til å passe noen i det hele tatt, men jeg tror jeg kommer til å fullføre denne...

Her er mine Bayerische-tappert-forsøk-prøver-på-igjen...Ikke kommet noe lenger enn sist, men jeg VIL ha slike (en gang) synes de er råfiiine og jeg TRENGER sånne...

Etter å ha rekket opp og strikket enda en gang like langt innrømmet jeg endelig det som hjernen har visst lenge, garnet er for tjukt for pinnene og for mønsteret. Blir liksom for mye garn om du skjønner..

Enden på visa = opprekking... Garnet er blitt til noe helt annet (kommer snart, tror jeg) og pinnene har fått på seg nytt garn.. Skal jo selvfølgelig ikke gi opp, prøver på nytt..

Når de fantastiske sokkene lar vente på seg trøstestrikker jeg på vanlige raggsokker.

Her er det ett par i Ida strømpegarn av den spraglete sorten og ett par i Perfect fra Sandnes, ett garn som har blitt lansert som bortimot perfekt.. Jeg lar meg jo lede og prøvekjøpte noen få nøster (bare 8 altså..), og er bortimot enig...deilig garn som går til pinner som er tjukkere enn synåler..

Antiproduksjon

Alt er jo relativt, spesielt sett med mine øyne. Jeg har noen (få) prosjekter på gang, slik som listen til høyre viser. Men Listen over påbegynte prosjekter er nå for lang til at jeg er komfortabel og gjør at jeg stadig får dårlig samvittighet for å legge opp nye masker, som jo kan skje den beste…

Så her om dagen tok jeg skikkelig pinnegrep og vurderte om noen prosjekter skulle frigjøres og tilbakeføres til nøster med potensiale, eller var det virkelig håp for fremtidig maskeføring?!
Opprinnelig potensielt sjal, type Shetland Triangle i Tynn Alpakka fra DSA, men likte ikke utseendet på strikketøyet. Det hadde kanskje blitt bedre etter blokking, men jeg orker ikke å strikke ferdig. Det er noe som ikke stemmer med forholdet mellom garn og pinner, så har var det bare å trekke ut proppen (også kjent som Pinnen).

Det svarte og grå er starten på en Setesdaltunika. Jeg følte at det var i overkant med masker og at dette ble stort, men holdt meg til størrelse Hest (medium) og strikket i vei. (Prøvelapp er ett fremmedord). Etter hvert ble mistanken min om noe stor størrelse bekreftet av snille damer på Hobbyboden, og veien til strikkingens fortapelse var kort.. rekketi-rekk..

Den stripete saken her skulle bli et heklet skjerf… i Cotton Viscose…jeg skjønner ikke hva jeg tenkte på. Jeg er egentlig ei jåle, og det var kanskje det som felte meg? Uansett så liker jeg Egentlig den noe blanke overflaten i garnet, men synes ikke at dette ble slik som jeg hadde tenkt (om jeg i det hele tatt tenkte…) så derfor er det også her en bråstopp… Men jeg har ikke gitt opp dette garnet, mulig at dette er min hvite hval…

Enden på visa er i alle fall slik:

På mange måter er nok opprekking av påbegynt og forlatt strikketøy undervurdert. Det ga en forbausende deilig følelse langt inn i skrotten, og inspirerte til umiddelbar opplegging av nye prosjekter. Dette var jo såklart ikke meningen med opprekkingen, men beviser bare at det for meg er en ryggmargsrefleks å starte opp nye prosjekter.

Jeg skuler nå på flere påbegynte prosjekter, for å vurdere deres videre skjebne. Men foreløpig har tvilen kommet den tiltalte til gode...