Her forleden fant jeg ut at mine egne behov over lang tid var blitt oversett. Jeg har bare ett par brukandes raggsokker og ett par deilige strikkavotter, egentlig ganske pinlig for en som stadig vekk prøver å fremme ullgarnets gleder, men like fullt en sannhet..
Tilfeldigvis var det slik at dette plutselige innsynet åpenbarte seg samtidig med ett ekstremt snøfall, der Mor Herself måtte måke snø i lange baner og det dreide seg om atskillige kubikk! Mitt
favorittvottepar, også kjent som Eneste vottepar, ble da utsatt for ekstreeem behandling. Votteparet har jo kun vært til bybruk og kosebruk, men nå endte dette med håndtoving på høyt nivå.
For å bekrefte disse plutselige åpenbaringer har jeg også i den siste tidens HV gaver fått garn som har vært øremerket meg, både fra den
ene og den
andre. Jeg
startet opp ett par sokker, men innser at dette er et prosjekt som er ment å ta noe tid for meg, så de ligger på vent. Ikke langt unna, men like fullt lagt på vent. Får slenge opp noen masker til vanlige raggsokker til meg selv, slik at det i alle fall blir ett par mens det fortsatt er vinter...
Så over til votter, jeg treeeenger votter (noen som hører den desperate undertonen??). Tidligere har jeg jo strikket
selbuvotter til frøkna som jeg synes ble superfine (litt selvskryt..) og hadde ett par på gang til meg selv:
Rauma Finull på pinne nr 2,5. Yihaa! Men jeg har aldri fullført dette paret. Sannheten er at ikke en gang én vott er fullført... Jeg liker både garnet og mønsteret, men votten blir så stor, eller rettere sagt laaang, og lengre enn langt. Noen som har prøvd dette mønsteret?? For å illustrere hvor lang den er tenkte jeg at jeg skulle ta ett bilde av votten sammen med ett eller annet, og griper det første og beste jeg har for hånden...(eh..måtte ikke strekke meg såå langt akkurat)

Akkurat sååå lang er votten til nå...
Men jeg trenger umiddelbart votter og griper til pinner og garn. Dette er mønster
herfra, nr.110-40 om noen lurte. Lilla Smart og lys grønn Bambino fra eget lager og pinne 3,5. Her er det tenkt å få ting unna. Bildet under er kun til illustrasjon. Jeg er (kanskje) snart ferdig, mangler bare tomlene på begge pluss sy inn mansjetten. Og det er mulig at det tar noe lengre tid. Jeg startet fellingen litt tidlig slik at vottene nå skal sitte som støpt på mine hender, og være perfekt til snømåking. Skal blogge ett ferdig resultat om ikke så lenge tror jeg...

Jentungen påpekte at jeg hadde hatt ferdige votter for lenge siden om jeg hadde droppet mønster og to tråder (og ikke minst kun strikket på én ting). Jeg tror hun har ett poeng. Kanskje mitt neste par skal være helt enkle, eller kanskje ikke??
ps. til Babsy, har ikke glemt utfordringen din altså, jeg er bare treg...