hobbyuglas favorittpulsvanter...

Av og til hekler jeg litt, noe jeg finner svært motiverende. Det går superfort og plutselig sitter man med noe som er omtrent ferdig...

Ett restenøste med noe Lanettlignende garn ropte på meg og ville så gjerne bli pulsvanter, og jeg tok derfor umiddelbart heklenåla fatt...

Så var det dette med størrelser da!? Jeg har ganske smale håndledd, i alle fall i forhold til andre kroppsdeler, og pulsvantene så kanskje litt store ut...

hmpf... litt for brede ja... Etter litt konferering med Hobbyugla herself ble det laget en mindre størrelse, dvs med færre masker. Og voila!

pøøørrfekt!

Minste størrelsen på heklenål 3, garnet er tynn alpakka fra DSA i en lekker turkis-petrol farge. Pulsvanten var 18 cm på tvers før jeg heklet den sammen. Resten av nøstet ble brukt til å lage ett par til, og siden de da var laget av restegarnet er de pittelitt lengre :)

Korrigert mønster med flere størrelser finner du HER
Mønsteret anbefales, enkelt og greit. Faktisk så enkelt at til og med jeg kan følge det.

Venteinnlegg???

Inspirert av alle som blogger daglig nå i julemåneden slenger jeg også inn enda ett innlegg :) Det er ikke det at jeg tror jeg kommer til å komme med daglige oppdateringer, men kanskje litt oftere enn ellers? Hvem vet...

Siden jeg ikke produserer noe som helst på julegavefronten, kan jeg vise ting jeg allerede har strikket og gitt bort. Aller først ett par ordinære pulsvanter i svart Drops Alpaca, strikket på pinne 2, 25. Brukte litt over ett halvt nøste...

Mønsteret finnes her

Disse ble strikket og gitt til en ikke-strikkende-men-frossen-turnmamma

Deretter kommer ett par myke sokker strikket i noe garn jeg fant i en kasse, lurer på om garnet ikke heter Babymerino eller noe slikt...

I alle fall er de strikket på pinne 3 og det er brukt rett under to nøster for å oppnå størrelse 43

Mønsteret er noe som heter Arribasokker og er mine aller første tå-opp-sokker ever

Ribbestrikket og sånn passelig slumsete til hjemmebruk...

Bildet over er for mørkt og bildet under er for lyst

...den riktige fargen er vel en mellomting tenker jeg...

Til jul i år har Mannen og jeg kjøpt oss ett nytt kamera, ett sånn skikkelig kamera...

Nå gjenstår det bare å lære seg å bruke det, så kanskje billedkvaliteten øker (noe)...

Nesten strikkerelatert morsdagsgave..

Jeg har ofte tenkt at Morsdag (for ikke å snakke om Farsdag) er hypet opp av handelsstanden for å gi folk nok ett påskudd for å bruke penger. Men av alle tradisjoner som innføres i husstanden er det vel bare å innrømme at disse dagene bare har sklidd inn uten altfor stor motstand. Jeg liker jo å både gi og få gaver... og synes forsåvidt at det er greit om vi ikke bruker altfor mye penger. Ungene synes jo også at det er litt stas...

Så her viser jeg gaven som jeg fikk fra mann og barn i år. Det er et smykke fra Pilgrim, og bildet er som vanlig særdeles dårlig. Men poenget mine damer (og eventuelle herrer som svimer innom) er at dette er smykke med charms... Det vil si at anheng i fleng (det er meningen å ha flere, ja) hektes på med carabinkroker. For min del betyr det at jeg nå til en hver tid har maskemarkører tilgjengelig... Og akkurat det synes jeg er helt genialt!
For øvrig registrerer man til stadighet diskusjoner angående strikkepinner og flyreiser. Jeg har tidligere bare tatt med gamle (metall-) strikkepinner i frykt for at skumle menn og kvinner skulle inndra de kjære pinnene mine. Men nå er jeg over den mest engstelige perioden. Nå strikker jeg alltid på flyturer. Kjedelige lange turer kortes ned av intens strikking og kos med garn og pinner.

Høstferien i fjor var vi i New York og på turen over og tilbake ble det ett par raggsokker og ett par pulsvanter. Dvs at pulsvantene ble fullført nå nylig. Utrolig hvor lang tid man bruker på å felle av de siste maskene og feste 4 tråder på hver. Til sammen 8 løse ender… Jeg brukte en oppskrift herfra, nr 86-6 men valgte (igjen) Rauma Finull og pinne nr 2,5. Jeg droppet også den midtre delen av mønsteret, slik at dette ble enkel og tanketom strikking på flyet. Fargene skal liksom forestille brunt og gammelrosa..

Jeg synes selv at de ble kjempefine, men igjen bekreftet jeg bare at jeg strikker strammere enn jeg tror. Pulsvantene ble for trange (som så mye annet i min garderobe). Så pulsvantene er nå adoptert av Jentungen til misunnelse fra andre små frøkener i omgangskretsen. Passer perfekt...

Haken med å strikke på fly er for min del at jeg stadig starter på nye prosjekter. Jeg må ha noe som jeg vet holder hele turen, derfor tar jeg sjelden med noe som er påbegynt. Strikkingen skal også gå ned i en middels dameveske som fra før gjerne inneholder i overkant av remedier, og bør derfor ikke være for stor. Klær i voksenstørrelse utgår derfor også. Hele greia ender ofte med at det blir tatt med garn og pinner til noe nytt, som ikke kan bli med på neste tur igjen… og sånn går no’ dagan. Ikke rart at jeg har en del påbegynt...
Nå skal jeg vel litt hit og dit igjen fremover, så tips til nye (men fortsatt små) prosjekter mottas med takk.