Sensommerens og høstens store strikkedille var Dorthegenseren, lansert, blogget og reklamert i det vide og brede av mor og datter Skappel. Genseren har fått tyn og blitt kalt kopi, og samtidig hyllet for sin enkelhet. Uansett har den medført en strikkebølge av uante dimensjoner og erfarne og uerfarne strikkere i absolutt hele Norge har grepet til pinnene..
Jeg blånektet lenge. Jeg hadde tross alt vært gjennom oversized gensere i en sky av mohair tidligere i livet og hadde ingen interesse av å friske opp igjen det glade 80-tall. Eller var det 90? Jeg husker ikke helt klart, mulig at noe av mohairen ispedd en salig mengde akryl var gått meg til hjernen..
Men det kommer dager da kameler må svelges og tidligere gensere fortrenges. Etter bedende blikk fra Jentungen som tross alt snart er tenåring og trolig midt i verste målgruppen grep jeg til pinnene.. Hvis man ser bort i fra at det er grusomt kjedelig er det tross alt kjapp strikkings dette:
Dette er Dorthe II. Grusomt bilde av grusomt hårete sak. Pinne nr 7 og altfor stor. Sandnes Alpakka og Vivaldi tror jeg. (Dorthe I er nesten ferdig, men den er altfor altfor stor, så den er utsatt på ubestemt tid). Som bildet under kanskje gir inntrykk av, så er den akkurat så myk og fluffy som den ser ut men ikke i bruk..
Her derimot...denne er i bruk. Dorthe III. Umulig å få tatt bilde av siden den enten er i omløp eller til vask, eller i det minste umulig å få eieren til å stille opp på ett genser-bilde.
Så her er Jentungen, Dorthe III og min tidligere nevnte grandniese:
Harde Dorthefakta: En tråd Sandnes alpakka, to tråder Kidsilk, pinne 7 og 58 masker (trur eg). Jeg er lei av Dorthe, og Dorthe I kommer trolig til å bli liggende leeeenge. Jeg har sånn halvveis lovet å lage en bitteliten Dorthe til grandniesen, men håper mest at det blir avglemt om ingen nevner det. Jeg skal i alle fall ikke si noe. Shhhhhhh...
