Så her om dagen tok jeg skikkelig pinnegrep og vurderte om noen prosjekter skulle frigjøres og tilbakeføres til nøster med potensiale, eller var det virkelig håp for fremtidig maskeføring?!
Opprinnelig potensielt sjal, type Shetland Triangle i Tynn Alpakka fra DSA, men likte ikke utseendet på strikketøyet. Det hadde kanskje blitt bedre etter blokking, men jeg orker ikke å strikke ferdig. Det er noe som ikke stemmer med forholdet mellom garn og pinner, så har var det bare å trekke ut proppen (også kjent som Pinnen).
Det svarte og grå er starten på en Setesdaltunika. Jeg følte at det var i overkant med masker og at dette ble stort, men holdt meg til størrelse Hest (medium) og strikket i vei. (Prøvelapp er ett fremmedord). Etter hvert ble mistanken min om noe stor størrelse bekreftet av snille damer på Hobbyboden, og veien til strikkingens fortapelse var kort.. rekketi-rekk..
Den stripete saken her skulle bli et heklet skjerf… i Cotton Viscose…jeg skjønner ikke hva jeg tenkte på. Jeg er egentlig ei jåle, og det var kanskje det som felte meg? Uansett så liker jeg Egentlig den noe blanke overflaten i garnet, men synes ikke at dette ble slik som jeg hadde tenkt (om jeg i det hele tatt tenkte…) så derfor er det også her en bråstopp… Men jeg har ikke gitt opp dette garnet, mulig at dette er min hvite hval…
Enden på visa er i alle fall slik:
På mange måter er nok opprekking av påbegynt og forlatt strikketøy undervurdert. Det ga en forbausende deilig følelse langt inn i skrotten, og inspirerte til umiddelbar opplegging av nye prosjekter. Dette var jo såklart ikke meningen med opprekkingen, men beviser bare at det for meg er en ryggmargsrefleks å starte opp nye prosjekter.
Jeg skuler nå på flere påbegynte prosjekter, for å vurdere deres videre skjebne. Men foreløpig har tvilen kommet den tiltalte til gode...
En super ide du sitter på der, klart samvittigheten blir mye bedre når du rett og slett rekker opp igjen. Garnet kan jo komme til nytte i andre og bedre prosjekt.
SvarSlettTerningkast 6 ;)