En bok, flere bøker..

Jeg sier det bare, det er ikke sunt for kontoen å vandre for mye rundt i bloggverden, altså. I alle fall ikke for en lettpåvirkelig sjel som meg.. Her en dag ruslet jeg så lett på tå en liten runde og endte her...og deretter her!!

Hedvig hadde kjøpt bok og den så jeg umiddelbart at jeg trengte, i tillegg trengte jeg visst noen til, for da pakken dumpet ned i postkassen var det 4 bøker. Ikke husker jeg at jeg har bestilt flere enn én, men jeg var vel bevisstløs i gjerningsøyeblikket…
Så her er mine siste innkjøp:
Folk Mittens (spennende), knit mittens! (ikke fullt såå spennende), Just Socks (søt) og Things I Learned from Knitting…whether I wanted to or not (bare måtte ha..). Den siste er skrevet av Yarn Harlot og ser ut som en guru-bok altså…

Ellers så kan jeg herved dokumentere at jeg har fått meg nye sokker. Yihaa!

Strikket i Fagstrikk garnet som jeg fikk fra min nå ikke lenger fullt så Hemmelige venn. Hadde de på hele gårsdagen og de passer meg perfekt. Garnet er roligere ferdig oppstrikket enn det jeg trodde det skulle bli, og jeg er superfornøyd. Synes de ble kjempefine, jeg. Brukte bare litt over ett nøste og har derfor nesten ett helt nøste igjen i denne fargen.

Og se hva jeg har fått: Tadaa, award!

Jeg har fått denne før, men jeg blir akkurat like glad denne gangen. Awarden fikk jeg av lofothuldra og det følger med en tekst:

Denne bloggen investerer i og tror på NÆRHET - nærhet i rom, tid og forhold. Disse bloggerne er usedvanlige sjarmerende og søte, og formålet er å finne og å være venner. De er ikke opptatt av utmerkelser og selvhevdelse. Vårt håp er at når båndene på disse utmerkelser er kuttet, vil enda flere vennskap ha forplantet seg. Vær vennlig å gi litt ekstra oppmerksomhet til disse! Gi denne utmerkelsen til seks bloggere, som igjen må velge seg seks nye. Inkluder denne teksten på utmerkelsene deres.

Så skal man igjen finne 6 andre blogger, en utfordring i seg selv… sist lot jeg den dingle i løse luften til den som vandret forbi. Får ta en skjerpings nå da og gi den videre på skikkelig vis. Skal vi nå se…jeg sender awarden videre til:
Vibeke, som har en nydelig blogg og har bryllup på trappene..

Cruzidull, som skriver så utrolig morsomt, treffer meg midt i hjertet..
Anlen, som er får meg til å vurdere pannekaker til middag, hver gang jeg er innom..

Mimouna, som er like flink til å telle som meg..

Monstermønster, som lager de fineste ting til tross for kvalmebyger..

Hedvig, som har sansen for bøker av typen som jeg også trenger..

Sånn blir det, så håper jeg at dere tar awarden med dere videre.

Det er mange andre blogger som også fortjener oppmerksomhet, selv om jeg her og nå gjør ett ekslusivt utvalg.

Ha en riktig fin dag

Utfordrende matprat??

Jeg har blitt utfordret i baking og matlaging(!) av alle ting.

Utfordringen fikk jeg av Babsy og den lyder som følger:
Man skulle legge ut 2 oppskrifter som vi har testet ut og er fornøyd med, spiller ingen rolle om det er våre egne eller fra en kokebok. Kan være lunch, middag, supper, forrett, dessert, kake eller kjeks. Kort og godt alt som kan spises. Velg så ut 4 andre som skal få utfordringen og link til disse på siden din, fortell de om utfordringen din.

Jeg har tatt 2 av mine favorittoppskrifter og vil dele de med dere, men har ikke bilder da… Dere får tro meg på mitt ord. Oppskriftene har jeg brukt mye, aioli er bare yummi til koldtbord-tinger, oliven, loff og ikke minst til reker.. Sjokoladekaken som av en eller annen grunn heter ”Kvikk Lunch” brukte min mor og nå jeg.. typisk lettvint kake. Til bursdager, tirsdager, dugnader og alle andre plasser der man trenger en kake. Kan til og med fryses.

AIOLI
3 ss rødvinseddik
1 egg
1 eggeplomme
2 hvitløksfedd grovhakket
1 ts dijonsennep
3 dl soyaolje
Salt og pepper

Mix alle ingridienser og spe forsiktig med oljen. Smak til med salt og pepper


KVIKK LUNCH KAKE
4 egg
3 kopper
225 g margarin smeltet
2 ts bakepulver
3 ss kakao
1 ½ kopp melk
4 kopper mel

Fyll:
300 g melis
100 g meierismør smeltet
1 ½ ss kakao
3 ts vaniljesukker
3 ss kaffe

Pisk/rør/bland egg og sukker, bland i resten, ha i papirkledd langpanne og stekes midt i ovnen 25-30 min 200 grader.
Ta deg en kaffekopp, og når kaken kjøles ned blander du alt til fyllet. Smør utover mens kaken fortsatt er varm, blir lettere å få utover da.. Deretter har du på den pynten du vil om du vil: kakestrøssel, non stop eller seigmenn eller for den saks skyld seigdamer..

Og hvem skal man så utfordre, skal vi nå se.. Jeg sender denne utfordringen til:
Januarsola som tidligere har prøvd å utfordre meg på andre ting
http://bittami.blogspot.com/ (klarte visst ikke å lage slik fancy link her, hmm...) som var min HV denne runden
Vibbedille kanskje du har en eksotisk favoritt?
Mammamiia en blogg jeg fant for første gang i går..

Kom igjen damer, jeg håper dere griper denne utfordringen. Gleder meg til å prøve deres favoritter.

Sånn da var maten unnagjort, da er det over til strikkings.. I går kveld tok jeg meg sammen og fullførte snømåkevottene mine. Gikk forunderlig fort å få ferdig to stykk tomler, feste tråder og sy inn mansjetten. Oppskrift herfra nr 110-40.
Tadaaa, nå kan det bare snø altså, fordi jeg og vottene står klare…

Lilla Smart og lys grønn Bambino, pinne 3,5. Strikket i hurten og sturten fordi jeg trengte votter til snømåking.

Nevnte jeg at det regnet??

Hands up..

Her forleden fant jeg ut at mine egne behov over lang tid var blitt oversett. Jeg har bare ett par brukandes raggsokker og ett par deilige strikkavotter, egentlig ganske pinlig for en som stadig vekk prøver å fremme ullgarnets gleder, men like fullt en sannhet..
Tilfeldigvis var det slik at dette plutselige innsynet åpenbarte seg samtidig med ett ekstremt snøfall, der Mor Herself måtte måke snø i lange baner og det dreide seg om atskillige kubikk! Mitt favorittvottepar, også kjent som Eneste vottepar, ble da utsatt for ekstreeem behandling. Votteparet har jo kun vært til bybruk og kosebruk, men nå endte dette med håndtoving på høyt nivå.

For å bekrefte disse plutselige åpenbaringer har jeg også i den siste tidens HV gaver fått garn som har vært øremerket meg, både fra den ene og den andre. Jeg startet opp ett par sokker, men innser at dette er et prosjekt som er ment å ta noe tid for meg, så de ligger på vent. Ikke langt unna, men like fullt lagt på vent. Får slenge opp noen masker til vanlige raggsokker til meg selv, slik at det i alle fall blir ett par mens det fortsatt er vinter...

Så over til votter, jeg treeeenger votter (noen som hører den desperate undertonen??). Tidligere har jeg jo strikket selbuvotter til frøkna som jeg synes ble superfine (litt selvskryt..) og hadde ett par på gang til meg selv: Rauma Finull på pinne nr 2,5. Yihaa! Men jeg har aldri fullført dette paret. Sannheten er at ikke en gang én vott er fullført... Jeg liker både garnet og mønsteret, men votten blir så stor, eller rettere sagt laaang, og lengre enn langt. Noen som har prøvd dette mønsteret?? For å illustrere hvor lang den er tenkte jeg at jeg skulle ta ett bilde av votten sammen med ett eller annet, og griper det første og beste jeg har for hånden...(eh..måtte ikke strekke meg såå langt akkurat)

Akkurat sååå lang er votten til nå...

Men jeg trenger umiddelbart votter og griper til pinner og garn. Dette er mønster herfra, nr.110-40 om noen lurte. Lilla Smart og lys grønn Bambino fra eget lager og pinne 3,5. Her er det tenkt å få ting unna. Bildet under er kun til illustrasjon. Jeg er (kanskje) snart ferdig, mangler bare tomlene på begge pluss sy inn mansjetten. Og det er mulig at det tar noe lengre tid. Jeg startet fellingen litt tidlig slik at vottene nå skal sitte som støpt på mine hender, og være perfekt til snømåking. Skal blogge ett ferdig resultat om ikke så lenge tror jeg...

Jentungen påpekte at jeg hadde hatt ferdige votter for lenge siden om jeg hadde droppet mønster og to tråder (og ikke minst kun strikket på én ting). Jeg tror hun har ett poeng. Kanskje mitt neste par skal være helt enkle, eller kanskje ikke??

ps. til Babsy, har ikke glemt utfordringen din altså, jeg er bare treg...

Yihaa, se hva postmannen har levert!

Jeg har fått Hemmelig Venn gave, trallala...
Her på lørdag dukket det opp en spennende pakke i postkassen. Og bare se hva jeg har fått: 2 nøster sokkegarn, karameller og nye pinner!! Og ikke hvilke som helst pinner, neida, her har min hemmelige venn plukket fra überØverste hylle... Noen som ser hvor heldig jeg har vært :)
For øvrig så må dette bli sokker til meg, meg og bare meg...

Jeg har nemlig funnet ut at jeg selv trenger å oppgradere ull acessoirene. I det siste har det vært full vinter her og det har medført mye snømåking og stort behov for ull. Av votter og sokker har jeg bare ett par av hvert, pinlig altså. Men dette viser bare at det er andre som har vært prioritert, så nå er det min tur...

Over hals og hode

I overmot etter å ha laget en (relativt) vellykket lue i luealongen, slengte jeg en ny på pinnene med en gang. Jeg strikket i Smart og Falk og hadde økt til pinne 4. Og hey, dette gikk radig og var lett TV-strikk.. Da det nærmet seg slutten på lua, og jeg felte i vei, oppdaget jeg at jeg ikke kan å telle... Det skal være 5 striper av hver farge! Jeg har ett slumsete forhold til tall tydeligvis, for her endte det med at 5 er det samme som 4 og 6... Den fine fellingen er jo basert på at man har rett tall på stripene, så nå er denne lua tilbakeført til nøster. Argh! Det er to ting jeg da trøstetenker på: Det ene er at jeg allerede har én lue godkjent for februar og det andre er at det er flere enn meg som ikke kan å telle :)
Så har jeg da som trøst hurtigstrikket noe annet, nemlig Birthday Cowl.. Jeg fant mønsteret her, og la opp masker og strikket i en fei. Viking Balder nesten 2 hesper og pinne 6. Tok en rapport mindre enn mønsteret siden jeg hadde såååå tjukt garn og pinner. Ble stor og god, altså. Garnet ble valgt fordi jeg fant ut at en interiørbutikk her i byen plutselig tok inn Vikinggarn, noe jeg er hellig overbevist om at jeg trenger. Tidligere har jeg kun kjøpt Vikinggarn på reise, og da bare forskjellig sokkegarn. Kjøpte litt mer enn de to hespene med Balder, men det var for å teste altså..

I lykkerus over at dette gikk kjempefort og var svært vellykket sa jeg umiddelbart ja da Jentungen mente at hun også trengte en slik hals. Her er det da rosa som er tingen, så ut av skapet (også omtalt som lageret) kom ett par nøster rosa-ish som umiddelbart ble godkjent av mottaker. La garnet dobbelt og brukte pinnene som rett før var blitt frigjort fra lue-not-to-be, altså pinne 4 og to typer Babyull, ensfarget fra Dale og flerfarget fra Europris, av ett eller annet tvilsomt slag... Bør gå radig om jeg forholder meg trofast til dette...

Jeg har også vært gressenke noen dager igjen, og da foregår det på pinnefronten altså. I går kveld annonserte Jentungen at det var på tide å rydde unna nøster før Far kom hjem, da det ellers ikke ville være plass til ham i sofaen. Jeg svarer med å si at jeg ikke strikker egentlig, jeg rydder!

Rydding betyr at jeg nå igjen har rekket opp flere påbegynte prosjekt, uten å ta bilder... I tillegg har jeg ved en glipp kjøpt nytt mønsterhefte og mer garn, uten å ta bilder... Jeg har lenge tenkt at jeg skal prøve meg på russesokker, så da må man ha mønster og litt mer garn fordi jeg åpenbart manglet egnet kontrastfarge øh... La opp og strikket vrangborden da, bare for å komme igang liksom. Dessuten har jeg lært meg å hekle mormor-ruter, etter å ha testet noen Finull rester, og da trengte jeg litt mer garn. Hørt den før? Restegarnsprosjekt som medfører nye innkjøp, det kan i alle fall skje den beste...

Bayerische over evne...

I januar var jeg så heldig å ha Madevik som min Hemmelige Venn. Fra henne fikk jeg flere nøster garn deriblant 2 nøster Regia i en nydelig blåfarge som helt klart lå an til å bli forseggjorte sokker til mor som kanskje disse. Jeg tenkte at her var anledningen til å prøve seg på sokker som var noe annet enn standard raggsokker som jeg ellers strikker.
Så kom jeg over bloggen til Snorkfrøken. Hun hadde (som mange andre jeg har sett i ettertid) strikket Kerttu sokker, fra en along som hun følger. Nydelige sokker og vel verdt en titt, altså… Men Kerttu blir en annen gang..

Da hadde jeg altså tenkt ut garnet og planen var sokker, det er ikke så aller verst. I tillegg hadde jeg ett sett med nye pinner som ennå ikke var prøvd… De er kjøpt lokalt og kostet betraktelig mer enn de her, så derfor blir det nettshoppings neste gang altså!

Men det var en avsporing. Poenget var at jeg hadde splitter nye pinner i størrelse 2mm, 15 cm lange (eller korte, alt etter hva man fokuserer på…) i kule farger og to nøster Regia i en farge som rett og slett ropte på mor.
Mulig at garnet er litt tykt til disse pinnene, men har man bestemt seg for å prøve, så har man bestemt seg for å prøve… Jeg kastet meg over en oppskrift som jeg hadde for hånden (omtrent), og ingen skal beskylde meg for å være pinglete for det ble denne.
Det er godt mulig at jeg har tatt meg vann over hodet her… Jeg har allerede oppdaget at jeg har strikket feil, noen masker som skulle ha vært vridd rett (tror jeg) har blitt vrange og da har jeg rekket opp én gang etter akkurat 20 omg, Jeg har gjort noen feil nå også, på første (!!!) omgangen. Men nå drøyer jeg litt med opprekkingen. Først skal jeg se om jeg får til én sokk i det hele tatt, deretter skal jeg vurdere sokk nr 2 (optimismen råder akkurat nå…) og så skal jeg til sist se om jeg gidder å strikke sokk nr 1 én gang til. Det kan godt være at dette er et laaangt prosjekt, men trøsten er at bena mine ikke vokser mer, så jeg har god tid.

Pr 11. februar er jeg altså kommet hit:

Nesten strikkerelatert morsdagsgave..

Jeg har ofte tenkt at Morsdag (for ikke å snakke om Farsdag) er hypet opp av handelsstanden for å gi folk nok ett påskudd for å bruke penger. Men av alle tradisjoner som innføres i husstanden er det vel bare å innrømme at disse dagene bare har sklidd inn uten altfor stor motstand. Jeg liker jo å både gi og få gaver... og synes forsåvidt at det er greit om vi ikke bruker altfor mye penger. Ungene synes jo også at det er litt stas...

Så her viser jeg gaven som jeg fikk fra mann og barn i år. Det er et smykke fra Pilgrim, og bildet er som vanlig særdeles dårlig. Men poenget mine damer (og eventuelle herrer som svimer innom) er at dette er smykke med charms... Det vil si at anheng i fleng (det er meningen å ha flere, ja) hektes på med carabinkroker. For min del betyr det at jeg nå til en hver tid har maskemarkører tilgjengelig... Og akkurat det synes jeg er helt genialt!
For øvrig registrerer man til stadighet diskusjoner angående strikkepinner og flyreiser. Jeg har tidligere bare tatt med gamle (metall-) strikkepinner i frykt for at skumle menn og kvinner skulle inndra de kjære pinnene mine. Men nå er jeg over den mest engstelige perioden. Nå strikker jeg alltid på flyturer. Kjedelige lange turer kortes ned av intens strikking og kos med garn og pinner.

Høstferien i fjor var vi i New York og på turen over og tilbake ble det ett par raggsokker og ett par pulsvanter. Dvs at pulsvantene ble fullført nå nylig. Utrolig hvor lang tid man bruker på å felle av de siste maskene og feste 4 tråder på hver. Til sammen 8 løse ender… Jeg brukte en oppskrift herfra, nr 86-6 men valgte (igjen) Rauma Finull og pinne nr 2,5. Jeg droppet også den midtre delen av mønsteret, slik at dette ble enkel og tanketom strikking på flyet. Fargene skal liksom forestille brunt og gammelrosa..

Jeg synes selv at de ble kjempefine, men igjen bekreftet jeg bare at jeg strikker strammere enn jeg tror. Pulsvantene ble for trange (som så mye annet i min garderobe). Så pulsvantene er nå adoptert av Jentungen til misunnelse fra andre små frøkener i omgangskretsen. Passer perfekt...

Haken med å strikke på fly er for min del at jeg stadig starter på nye prosjekter. Jeg må ha noe som jeg vet holder hele turen, derfor tar jeg sjelden med noe som er påbegynt. Strikkingen skal også gå ned i en middels dameveske som fra før gjerne inneholder i overkant av remedier, og bør derfor ikke være for stor. Klær i voksenstørrelse utgår derfor også. Hele greia ender ofte med at det blir tatt med garn og pinner til noe nytt, som ikke kan bli med på neste tur igjen… og sånn går no’ dagan. Ikke rart at jeg har en del påbegynt...
Nå skal jeg vel litt hit og dit igjen fremover, så tips til nye (men fortsatt små) prosjekter mottas med takk.

Award med stil...

Jeg snek meg forbi på bloggen her, men ble ropt tilbake slik at jeg skulle ta med denne awarden videre, så nå er jeg så heldig å ha fått en flott award fra Bittami. Tusen takk, den var kjempefin! Det er liksom litt schwung over Marie Antoinette. Teksten som fulgte med var denne:
The award is called "The Marie Antoinette' a Real Person, a Real Award"
The rules are:
1. Link to the person who gave you the award.
2. Nominate 7 other persons.
3. Link to the nominees and let them know about this award.
4. Post the award on your blog.

Det er så mange flotte blogger rundt omkring, men akkurat nå vil jeg gi denne awarden videre til Blomsterpiken som har fått meg til å tro at jeg trenger en lue egnet til hestehaler, enda håret mitt er så kort at jeg så vidt kan sette fast en hårspenne… Ja vel da, så er det egentlig Jentungen som trenger en slik lue…, Tittei og Kiwa som har fått meg til å tro at én dag kommer ett luemønster som også passer til meg forbi…Til Helene som trolig har ett like anstrengt forhold til luer som meg, til Lise som jeg stadig er innom for å beundre den vakre datteren til, samtidig som jeg spaner på en strikket kjole som jeg tror blir fantastisk fin. Til Madevik som har skyld i at jeg sitter klistret fast i ett fantastisk mønster. Hun ga meg nemlig nydelig garn i HV gave i januar, og de ropte jo på Mor. Så nå har jeg tatt vann over hodet og strikker på de mest fantastiske sokker og til Baddie som jeg tror var den aller første til å kommentere på min da helt nystartede blogg, og det er jo en god nok grunn til å få en award, eller hur?

Tovet "skillingsbolle"...

Jentungen har fingerstrikket i vilden sky og hadde store planer om at dette skulle bli minst ett sitteunderlag av typen ”skillingsbolle” eller ”kanelsnurr”. Kjært barn (eventuelt god bollebakst) har mange navn.
Uansett var Mor engstelig for selve tovingen. Ville dette bli en enorm floke av tovet ull, eller kunne det bli slanger som deretter syes sammen i en egnet snurr? Eller burde jeg ha sydd (slurvete) sammen og deretter tovet?

Gode råd gikk i begge retninger men til slutt satset jeg hardt på erfaringene herfra, slengte hele herligheten i vaskemaskinen, lukket øya og krysset strikkepinnene.

4-5 meter ferdig fingerstrikk av hver farge, blir til noe mindre tovede pølser. Hurra! Dette funka fjell! Tovede pølser klar til sammensying (sikkert en tålmodighetsprøve). Problemet nå er at det blir i minste laget til å være sitteunderlag. En halv liter Farris med på bildet for å illustrere størrelsen.

Enten blir dette et sitteunderlag for (spesielt) små romper, eller så må man trå til verket og fingerstrikke noen meter til… Jeg mener bestemt at vi må ha mer, og da kan jeg vente med å sy sammen men Jentungen mener bestemt at dette er nok. Sammensyingen er uansett utsatt...

Lue til besvær...

Jeg er som tidligere nevnt med på en knitalong og februarluen er Stripey.

Jeg har alltid trodd at jeg strikket løst, er jo litt løs i fisken selv… men luen virket nok litt liten… ergo er det strikket strammere enn beregnet. Jeg har valgt pinne 3,5 etter anbefalinger fra luegeneralene (Tittei og Kiwa) og svart Falk og hvit babyull-ish. Det betyr at det hvite garnet er lagt dobbelt og jeg tror at det er ymse babyull. Jeg likte effekten det fikk av at garnet har ulik tykkelse (jeg tror det er derfor det har blitt slik) der de mørke stripene er litt mer ”utstående” enn de lyse. I tillegg blir luen varm, svært varm, da hele herligheten blir med 3 tråder. Enden på visa er at jeg har en varm, svært tett og LITEN lue.

Min lue ble nok ikke helt som beregnet, dette til tross for at jeg har fulgt oppskriften slavisk (om man ser bort fra garnvalget da…). Den ble høy og smal og krevde seriøs etterbehandling før den kunne vises frem. Her har jeg strekt og strekt og da ble den slik…
Fortsatt ikke helt bra. Så skylte jeg den opp og grep til blokkehjelp. Inne i vidunderet plasserte jeg derfor min pr tiden favoritt plastbolle og luen er derfor nå kommet i fasong. Kanskje noe stor, siden bollen ikke er som et hode men mer som en håndball av herrestørrelse..
Jeg er tjukk i hue, men ser som tidligere nevnt ikke helt god ut i lue, derfor er det nytteløst å håpe på at den er til meg. Inntil videre legges derfor denne luen til side og kan kanskje bli en gave til en eller annen (med relativt stort hode).

Men har jeg vett til å gi meg? Neida, her skal man teste én gang til. Ny lue ble derfor umiddelbart satt i produksjon etter samme mønster. Men nå har jeg gått opp til pinne 4 og fant på ny garn fra lageret. Grå Falk og beigemelert Smart. Må jo bare prøve litt til...

Småtterier og en uløst utfordring..

Jeg lurer på om jeg skal droppe kategorien til høyre som jeg har kalt: ”Allerede på pinnene”. Meningen med denne listen var å motivere meg til å ferdigstille prosjekter, skaffe meg noe oversikt over påbegynte prosjekter og gi meg selv et realt spark i baken slik at jeg i alle fall ikke begynte med nye ting… Det er vel bare å innrømme at denne teorien har feilet.. helt fullstendig mislykket faktisk… Jeg har siden jeg startet opp bloggen lagt opp til nye ting i alle retninger. Har ikke en gang lagt de til listen, bare startet i vei… Dette betyr vel bare at jeg har for mange pinner tilgjengelig ikke sant?Men har jeg da noe å vise frem?? Ikke mye som imponerer i alle fall... Jeg tror at 2009 blir året for de små prosjekter. Det ser i alle fall slik ut til nå.

Jeg har ikke lagt opp igjen til tunikaen min etter at den ble utsatt for opprekking i ett tidligere innlegg, så alle nøstene ligger nå i posen og ser hånlig på meg. Nøstene har ikke flyttet inn i lageret fordi de hadde en misjon, men nå er jeg usikker altså. Kanskje jeg ikke har lyst på tunika lenger og heller skal bruke nøstene til en jakke? Må pønske litt på den.. Så hva er laget da? Skal vi se:
Ett par sokker til. Det var resten av det uendelige Opal nøstet, og ett nøste med noe Superwash garn fra Europris som ble til sokker. Hmm enda er det mer igjen av Opalen, kanskje jeg kan bruke dette til noe mer? Legger det i restekassa inntil videre...

Så ønsket jentungen seg tøfler, og det må da kunne la seg ordne… Hun var selv med til garnpusheren og kjøpte garn. Garnvalget var basert på fargevalgene til Jentungen og ikke Mor sitt førstevalg… men slik blir det når man har med seg frøken RoooosaOgLittLilla inn i garnbutikken.
Hver gang jeg tror at vi nå er kommet over den mest Roooosa perioden, slår den inn for fullt igjen. Hun liker i utgangspunktet ALLE farger, men når noe skal velges ender vi med ett eller annet rosa. Merkelige greier det der altså.
Bilder før og etter toving. Her ligger de så og slaskete på en stol og etterpå vises de stolt frem av tøflenes nye eier. Fritidsgarn pinne nr 6.

Jeg har også fått en utfordring fra Januarsola. Utfordringen var å gå til mappe nr.6, finn bilde nr.6 og publiser dette. Usj altså, men jeg hadde nylig kræsj på pc’n og har etter det ikke fått opp igjen alle mapper som en gang var der. De få bildene som var tilgjengelige var ikke egnet for blogging. For mye fjes og barn og slikt. Siden jeg ikke er komfortabel med å legge ut bilder av mine barn (eller andres barn for den saks skyld) klarer jeg ikke å løse oppgaven. Håper derfor at Januarsola kan se gjennom fingrene med dette… Jeg lover å komme sterkere tilbake :)

Fineste knapper og erteblomster

Jeg er med og konkurrerer om et gavekort fra herlige Snella & Petronella på Duften av erteblomster sin blogg i tillegg til de andre "loddene jeg har tatt tidligere...

Dette blir kveldens 3. innlegg tror jeg (blir garantert ikke flere innlegg i kveld), og her overgår jeg meg selv stadig vekk. Det er jo ikke det at jeg har laget så mye nytt siden forrige innlegg :), men jeg har jo oppdaget disse knappene:

Jeg har ikke sett disse knappene før, og har virkelig gått glipp av viktige ting føler jeg... Og tror virkelig at jeg trenger disse under her. Er ikke de seriøst blant de kuleste knappene ever?

Det er bare ett ord som gjelder: überkul!

Tenk om man var så heldig...

På Sols Garnkurv er det mulighet til å føle seg som en vinner... Hun gir bort nydelige maskemarkører. Ta en titt innom, legg en link og dermed har du også tatt ett lodd...

I tillegg har jeg "tatt et lodd" til inne hos Margrethe på vegne av Jentungen. Margrethe gir nemlig vekk en nydelig lue til én heldig jente. Det er visse forpliktelser som følger luen, men det skal vi nok takle.... om vi bare vinner, krysser fingre og tær... Om vi ikke vinner må jeg lage lua sjøl... Uansett er det en nydelig fin lue...

Elendig bildekvalitet, men ferdige strikkerier...

Jeg har aldri vært kjent for å være noen stor fotograf, faktisk ganske motsatt. Jeg har glad og fornøyd brukt mitt lille kompaktkamera med entusiasme og knipset i vei. Etter at man skiftet til digitale gleder har jeg i tillegg vært ekstrem i familiens målestokk med tanke på antall bilder. Antall bilder med fototeknisk kvalitet kan derimot telles på én hånd. Jeg har mer eller mindre vært mest opptatt av å fange øyeblikk, ta bilder av små og større hendelser som går forbi i hverdagen.
Dette har aldri plaget meg… før nå.

Nå skal jeg plutselig ta bilder av ferdige og uferdige produkter av ymse slag. Jeg tar bilder av votter og sokker og nøster og alt mulig, og prøver til og med å finne riktig lys slik at fargen blir rett… Og det klarer jeg faktisk ikke. Billedkvaliteten min er like ræva som den alltid har vært, selv om det er garn jeg tar bilder av og ikke for eksempel barn i bevegelse. Men hva kan jeg gjøre med det?
1.jeg kan kjøpe nytt kamera og ta et fotokurs
2. jeg kan lete etter mer dagslys
3.jeg kan resignere og innse at det blir som det blir..
Jeg tror jeg går for 3’ern, jeg… og viser her bilder av det siste paret med raggsokker som er strikket. Garnet er Opal som jeg som sagt har fått i Hemmelig venn gave tidligere.
Garnet var rett og slett deilig å strikke med. Nøstet var på hele 150g og virker nesten uendelig. Jeg har til nå strikket 3 par i barnestr, to par er sendt til Estland og ett par ser du her. Jeg sjekket om jeg hadde nok til ett par til, men det gikk ikke… jeg hadde igjen 38g og en sokk i str 30 veide 22g. (Følte meg ganske nerdete under veiing, ja). Så de siste restene av dette Opal nøstet blir derfor striper, hæl og tå i ett par restesokker-to-be. Bildet over og under er akkurat samme, men bare med eller uten blits. Den rette fargen er nok desverre en mellomting...

I tillegg har jeg strikket mer, altså. Jeg har laget enda ett par tovede votter i Finull til en venninne av Jentungen tilsvarende votter som er laget tidligere. Vottene er laget av dobbel Finull og tovet på 40 lystige grader med en dæsj grønnsåpe.
Hun var faktisk en av de som fikk votter til jul. Men de vottene som ble laget i juleinnspurten rett før den søte juletid var noe knappe, og fikk nok heftig medfart i toveprosessen, noe som førte til at de ble i minste laget. Nå er i alle fall det rettet opp…

Vottene før toving, glemte selvfølgelig å ta etterpå-bilde og nå er de gitt bort... Sånn går det når man er amatørblogger :)

Luer i fleng...

Jeg ser fortsatt ikke klok ut med lue. Forrige helg strikket jeg en Eva lue, i håp om at den fasongen skulle være mer kledelig. Når sant skal sies så ser jeg fortsatt gal ut, men kanskje litt mindre gal enn jeg har gjort tidligere…om det er mulig. Luen ble deilig og myk og er strikket i Drops Merino Extra Fine, i lys lavendel på pinne nr 4.

For at ikke luen skal være så ensom på bildet, er den fotografert sammen med ett par Paradoxial Mittens i tynn alpakka, som jeg strikket i fjor. De ble kanskje litt lange, fra tommelen og fremover, men ååå så deilig å ha på. Har fått masse skryt for disse og de er mine absolutt favorittvotter.Selv om jeg ikke ser lur ut med lue på er det faktisk noen som TRENGER lue, som overlever på grunn av en lue.. For eksempel små nyfødte nurk i Sierra Leone. En norsk lege er der og trenger sårt luer til de nyfødte, så her var det bare å skride til verket. Her var det slutt på forfengelighetshensyn og over til vill strikking av luer til noen som faktisk trenger det.Resultatet av noen håndballkamper og omprioritering av strikketid ble 10 små strikkeluer og 6 små heklede luer. Bare se her:

Disse små babyluene har virkelig gått under huden på meg, i natt drømte jeg at jeg laget flere… I går sendte jeg pakken med disse 16 luene til en dame som skal ta luene med til Sierra Leone. Håper de kommer til nytte. Bildet under er bare litt mer ryddig enn det over :)

Om alle strikkere hadde laget en lue eller to, hadde det kanskje til slutt vært nok luer.. Jeg har brukt av restegarnet mitt, og det vises ikke en gang. Men det er en salig blanding av diverse rester av babyull, Smart og Falk.

Taaa-daaa

Som relativt fersk blogger forventer man egentlig ikke å bli lagt merke til... Man skriver og blogger og fascineres mest av at det GÅR AN. At man klarer å lage innlegg og linker og og og... Så beveger man seg storøyd rundt i Blogglandia og ser og ser, på de som er drevne, de som har blogget i årevis og de som legger ut bilder med den største selvfølgelighet. Jeg beundrer mange masse...

Men hva skjer? Jeg har fått Award, ikke bare én men to! Er det mulig?! Først oppdaget jeg at jeg hadde fått denne fra Januarsola Og det fulgte med en søt tekst:
"Denne bloggen investerer i og tror på NÆRHET- nærhet i rom, tid og forhold!"
Disse bloggene er usedvanlig sjarmerende og søte,og formålet er å finne og være venner. De er ikke opptatt av utmerkelser eller selvhevdelse. Vårt håp er at når båndene på disse utmerkelsene er kuttet vil enda flere vennskap ha forplantet seg. Vær vennlig og gi litt ekstra oppmerksomhet til disse! Gi denne awarden til seks bloggere som igjen må velge seg nye seks...

Og så fikk jeg denne fra Stubbetufsa:
Om Kreativ Blogger:
1. Den som får utmerkelsen kan kopiere denne logoen til sin blogg
2. Lag en link til den du fikk utmerkelsen fra
3. Utnevn minst 7 nye mottakere av utmerkelsen
4. Lag link til disse bloggerne på bloggen din.
5. Legg igjen beskjed på bloggen til mottakerne.

Jeg har sett disse awardene rundt omkring, og det er mange som har fått både én og to. Så jeg velger å gi den til DEG, siden akkurat du tok turen innom meg idag.
Ha en fortsatt fin kveld :)

Hämlis...

Jeg er med på Hemmelig Venn her, og forleden dumpet pakken for Januar ned i postkassen. Familien var på vei ut av dørene, men Mor sjøl i huset spurtet inn igjen. Ikke rart de synes jeg er ørlite (garn)gal, men jeg måtte bare se inne i pakken... og selvfølgelig ta bilder før og etter oppakking, noe som for Familien bare bekrefter galskapen.
Og for en pakke?! Hurra-hurra-og-hurra! Silkepapiret ble vrengt av noe fort, desverre ingen bilder av dette, men det var flere lag i flotte farger...
Inne i pakken var det et nydelig kort fra min hemmelige venn og hele 6 (!) nøster med garn...

2 nøster Silja flerfarget strømpegarn, 2 nøster Regia i en nydelig matt blåfarge og 2 nøster Topp't Tå i mosegrønn. Her tenker jeg umiddelbart 4 nøster til sokker, muligens reserveres det blå garnet til sokker til Mor, kanskje disse? Det grønne garnet er muligens en lue-to-be...

Jeg trodde det skulle være enkel skuring å finne min Hämlis. Kortet var på skrevet på uklanderlig svensk og signaturen var bokstaven M, men så enkelt var det ikke å lokalisere min svenske men dog fortsatt hemmelige venn. Det fantes nemlig TO svenske tjejer med navn på M...

Uansett: Tuuuusen takk for flott pakke, jeg ble veldig glad!

Bare til info, det var Madevik som var min Hemmelige Venn, tuuusen takk!

Presidenten..

Gratulerer med Dagen!! Dagen idag er spesiell, unik og fantastisk.

20.januar 2009 og USA får sin første fargede President, og for en kjekk president...

Denne dagen skal huskes som starten på en ny tid, og for mannen som er selve bilde på den amerikanske drømmen Barack Obama

For oss som har fulgt med i TV serien 24 er det en selvfølge med en kjekk, ung og svart President. Men for store deler av USA var dette ingen selvfølge før i november 2008.

Etter det har det vel aldri vært tvil...

For min egen del skal jeg følge så mye av TV sendingene som mulig, både her og der, med kaffe og strikketøy innen rekkevidde. Det burde selvfølgelig ha vært Champagne...

Total isolasjon og fare for Hobbykrise...?

Hvis man skal lage seg ett Kriselager er det innefor visse kretser helt akseptabelt å ha noe for påkommende tilfeller. Det kan for eksempel være Helligdager med stengte favoritt Garnbutikker eller mangel på inspirasjon til nye Prosjekter.

Jeg har derfor litt garn og noen hobbybøker på lur...trodde jeg. Ved nærmere ettersyn har jeg nok mer enn litt garn og noen bøker.
Jeg har i kveld forsøkt å lage en liste over bøker som residerer i Roterommet for å a)innrømme for meg selv at jeg har en del bøker og b)forsøke å unngå å kjøpe noen jeg allerede har. Listen over bøker finnes til høyre grøss og gru, det var flere enn jeg trodde og jeg trenger ikke noen nye på en stund.

I forhold til garnlager har jeg lite i forhold til garnbutikken, men kanskje i overkant for en som påstår overfor familien at man ikke samler... Jeg har bare sjekket Hele nøster og da var det over 6 kilo og jeg synes ikke det er mer enn det bør være.
For påkommende tilfeller...

Til FroskeMari...

På Hobbyboden lanserte FroskeMari et ønske om strikkede sokker til barnehjemsbarn i Estland og jeg hoppet på. I etterkant har jeg også avtalt med FroskeMari at jeg slenger med noen luer. Disse luene stammer fra ett lueoverskudd som ingen i min familie trengte, men som har vært lagret i påvente av rett anledning, slik som nå.

Jeg har bare strikket to par sokker til nå, i Opal som stammer fra min Hemmelige Venn i november/desember (nydelig å strikke med). I tillegg har jeg heldigvis noe uferdige men ikke-nevnt-i-bloggen saker fra i fjor, og der finnes det også sokker… Mangler bare litt trådfesting og deretter voilà. Skal vi nå se…

Jepp, sånn blir det, 2 par i Opal og 2 par i noe som jeg tror er ett slags Vikinggarn. Ett par har fått tærne i annet garn, det er slikt som kan skje…
Og så noen luer... den lilla er laget etter et mønster jeg fant i en bok fra biblioteket, og de to andre med mønster er vel noe Dalegreier, kanskje ett VM hefte eller noe slikt. Tror disse er strikket i Falk. Og når man er så godt i gang slenger man inn januarluene.
Sånn, da skal dette sendes… Hvis det er noen andre som vil bidra finner dere FroskeMari her
FroskeMari, totalt ble det da fra meg 5 luer og 4 par sokker. Håper dette kommer til nytte. Skal slenge dette i posten i morgen.

Antiproduksjon

Alt er jo relativt, spesielt sett med mine øyne. Jeg har noen (få) prosjekter på gang, slik som listen til høyre viser. Men Listen over påbegynte prosjekter er nå for lang til at jeg er komfortabel og gjør at jeg stadig får dårlig samvittighet for å legge opp nye masker, som jo kan skje den beste…

Så her om dagen tok jeg skikkelig pinnegrep og vurderte om noen prosjekter skulle frigjøres og tilbakeføres til nøster med potensiale, eller var det virkelig håp for fremtidig maskeføring?!
Opprinnelig potensielt sjal, type Shetland Triangle i Tynn Alpakka fra DSA, men likte ikke utseendet på strikketøyet. Det hadde kanskje blitt bedre etter blokking, men jeg orker ikke å strikke ferdig. Det er noe som ikke stemmer med forholdet mellom garn og pinner, så har var det bare å trekke ut proppen (også kjent som Pinnen).

Det svarte og grå er starten på en Setesdaltunika. Jeg følte at det var i overkant med masker og at dette ble stort, men holdt meg til størrelse Hest (medium) og strikket i vei. (Prøvelapp er ett fremmedord). Etter hvert ble mistanken min om noe stor størrelse bekreftet av snille damer på Hobbyboden, og veien til strikkingens fortapelse var kort.. rekketi-rekk..

Den stripete saken her skulle bli et heklet skjerf… i Cotton Viscose…jeg skjønner ikke hva jeg tenkte på. Jeg er egentlig ei jåle, og det var kanskje det som felte meg? Uansett så liker jeg Egentlig den noe blanke overflaten i garnet, men synes ikke at dette ble slik som jeg hadde tenkt (om jeg i det hele tatt tenkte…) så derfor er det også her en bråstopp… Men jeg har ikke gitt opp dette garnet, mulig at dette er min hvite hval…

Enden på visa er i alle fall slik:

På mange måter er nok opprekking av påbegynt og forlatt strikketøy undervurdert. Det ga en forbausende deilig følelse langt inn i skrotten, og inspirerte til umiddelbar opplegging av nye prosjekter. Dette var jo såklart ikke meningen med opprekkingen, men beviser bare at det for meg er en ryggmargsrefleks å starte opp nye prosjekter.

Jeg skuler nå på flere påbegynte prosjekter, for å vurdere deres videre skjebne. Men foreløpig har tvilen kommet den tiltalte til gode...