Hemmelige vennen..

Det er litt rart, at vi flasher gaver fra Hemmelige Venner rundt omkring... vel så blir de avslørt til sist, men det å ha en hemmelig venn...det er vel forbeholdt barna som er litt ensomme?? I alle fall var slik da jeg så på barneTV, Madicken hadde en hemmelig venn, og lillebror hadde en hemmelig venn, det var sikkert flere..
For min egen del er jeg på ingen måte ensom, men jeg har nå hatt hemmelig venn hver måned siden juletider. Og det er sååå spennende, jeg koser meg glugg i hjel. Både det å finne på en gave og det å motta. Denne måneden kom avsløringsrunden før gaven, slik at jeg visste hvem jeg fikk fra før den dukket opp i posten. Det gjorde ingenting, jeg koste meg masse med gaven uansett. Her er gaven som kom fra Charlotte, posten hadde vært hard i klypa som dere ser...
Tre nøster Drops Alpaca, strykemerke og sjokolade...traff meg midt i strikketøyet, ja.. Tuuusen takk!!

Ellers så jobber jeg hardt med haugen for tiden, håper jeg kan blogge litt snart...

Audaa!

Jeg planla å rydde i påbegynte prosjekter i helgen som var, og tenkte at nå skulle jeg ta ett realt pinnegrep og få orden på strikketøy meg her og der. Hadde ingen ambisjoner om at ting skulle fullføres i helga, men jeg tenkte at jeg skulle få oversikt over det som skjulte seg i poser og bager.
Det var verre enn jeg trodde…
Grøss og gru... det verste er at det finnes mer...

Jeg innser at jeg ikke har kontroll. Påbegynte prosjekter hoper seg opp.
Det er heldigvis ikke alt som henger fast i pinner, noen prosjekter mangler jo bare trådfesting, og det burde være overkommelig. Andre ting har mistet nyhetens interesse, og burde umiddelbart vært tilbakeført til nøsteform. Der jeg føler at det ikke stemmer med forholdet mellom garn og pinner, er det bare å trekke ut proppen (også kjent som Pinnen).

Jeg hadde ett nyttårsforsett om å Gjøre Ting Ferdig, ingen nye prosjekt skulle påbegynnes før andre ting var ferdigstilt. Det er vel bare å innse min svake (manglende) motstandskraft, og heller moderere nyttårsforsettet.
1. Jeg har ferdigstilt to prosjekter og belønnes med noe nytt, eller2. Jeg har dårlig impulskontroll og bare måtte starte på noe nytt og fantastisk (kan skje den beste)

Sånn må det bli! Forhåpentligvis blogges det mye ferdige prosjekter fremover...

Snart helg igjen

Noen andre enn meg som føler at tiden flyr?? Tidligere denne uken var jeg som snarest en tur til Sveits. Det var på alle måter en snartur, og ingen fritid til shopping eller strikkings. Dette var jeg forsåvidt klar over da jeg dro, men man vet jo aldri hva man treffer på...

Og dette var den eneste ulla jeg traff, det vil si...vet ikke helt om dette var ull da. Håret knitret litt da jeg nærmet meg herligheten og innslaget av acryl var nok større enn mengden av ren ull.
Dette bildet ble tatt litt på avstand, litt sånn diskret. Som én i mitt reisefølge kommenterte da vi gikk forbi: "Ser ut som om noen har gått amok i en restekurv og plukket de fargene og den (manglende) kvaliteten som ingen andre orker å ta på.."
Om noen lurte, nei, jeg kjøpte ingen ting...

Jeg fikk strikket litt på flyet på vei nedover og hjem igjen. Med nyervervede pinner fra Trollmor og rådslagningen med Fru Dart på strikketreffet forrige helg er pulsvarmerproduksjonen godt igang. Jeg har nå snart 3 stykker, og planlegger å ha minst 8 stykk, altså 4 par. De kan være mitt flystrikketøy for tiden. Strikking på fly er helt greit, om man ser bort fra en krype-på-gulvet-og-let-etter-pinne-episode som inntraff... Visste dere at HW pinner omtrent har samme farge som teppet på ett SAS fly? Det vet i alle fall jeg...

Til helgen planlegger jeg litt ryddetid, se over påbegynte prosjekter og kanskje rekke opp litt her og der..vi får se hva som skjer. Uansett: Ha en riktig god helg!

Ut på tur..

Som så vidt nevnt tidligere skulle jeg på tur til nærmeste garnhimmel forrige helg. Kristin Helene organiserte en fellestur som også inkluderte et lokalt strikketreff.
For første gang var jeg på Rauma Ullvare og for første gang møtte jeg disse damene fra Hobbyboden. Det er bare en ting å si om begge deler, FANTASTISK. Jeg tok med en kake og ramlet inn i en gjeng damer som var gærne etter garn og utrolig koselige å være sammen med. Bare såååå herlig dag, altså. Sånn så kaken ut om morgenen..
På Rauma Ullvare gikk jeg nesten rundt meg selv, det var jo garn overalt. Man vet nesten ikke hva man skal ta med seg, og frykten for å bli så overveldet av garn at man nesten ikke får handlet kan lamme den sterkeste shopper… Heldigvis er det hjelp å få…
Trollmor ledet meg sakte og forsiktig ut på galeien, og plutselig var jeg overbevist om at også jeg skulle strikke tunika…i BOMULL. Nemlig denne: http://www.raumaull.no/media/monster/forsider/PT91_mod_1388.pdf

Det var så utrolig mye fine farger å velge i, men etter at fargekonsulenten og støttekontakten hjalp til ble det isblå bunnfarge og plomme og lilla som mønsterfarger…I tillegg til garn til dette prosjektet ble det også med noen få usle nøster til, totalt nesten 1,8 kilo *host*
Heldigvis fikk jeg også kjøpt pinner av Trollmor og en heklenål som kun ble kjøpt fordi den var søt. Det er i seg selv en god nok grunn…

Vet ikke helt hvor det ble av alt garnet, noe henger allerede på pinner og noe havnet i strikkebag nr 1 med én gang, men her er i alle fall det meste samlet til ett gruppebilde, eller to...

Jeg koste meg slik med garn, pinner, kjekke damer og god mat at jeg glemte å ta bilder på tur, heldigvis har andre mer vett enn meg og har blogget om turen *puh*

Ett kjapt overslag over innkjøpte garnmengder viste at vi totalt handlet cirka 20 kilo…

Planer til helgen?

Jeg har aldri vært noe særlig til en "utestrikker"!

Sånn da var det sagt..Jeg har stort sett bare strikket hjemme og på fly. Fly er forsåvidt litt "ute" men det er ikke en plass jeg sosialiserer med andre, jeg bare strikker. Jeg har aldri vært på strikkekafé (eller heklepub for den saks skyld), ei heller aldri på ett garnutsalg. Nå tenker du sikkert: Stakkars dame! Eventuelt: Stakkarslig dame! Alt etter hvilket forhold man har til garn...

For å ta det der med strikkekafé, hvorfor skal de her i byen på død og liv legge dette på samme ukedag?? Det er 3 seriøse garnpushere her i min by, og hver gang det kommer en slik strikkekafé er det en eller annen torsdag *argh*. Kan de ikke skjønne at noen av oss har avtaler torsdager? Årsaken er egentlig klar, min by har liksom "langåpent" på torsdager. Men jeg har fortsatt aldri "fri" på torsdager...

Men til helgen skal jeg debutere, tadaa!! Kristin Helene har trommet sammen til en fellestur til selveste sjefsplassen på lørdag:

og deretter påfølgende sosialisering ett eller annet sted her. Jeg gleder meg masse, og er ganske så hyper for dette. Familien synes nok at jeg er en smule snål, ellers så har de bare fått bekreftet sine mistanker, Mor sjøl er fullstendig garngal.. Søndag skal jeg til Oslo, for så å reise en snartur utenfor Norges grenser, men det er bare å innrømme det.. jeg gleder meg aller aller mest til lørdag...

Hjelp for den som trenger det ja

Dette innlegget er mer som en test... Har hatt trøbbel med å få opp kommentarfeltet under mitt forrige innlegg og både banning, roping og skjellsord har vist seg nyttesløse. Det visste jeg vel forsåvidt fra før, så da var det bare å rope ut i skogen etter hjelp..
Og hjelpen viste seg ganske kjapt, etter flere innspill kom AnneGrete til unnsetning. Hun visste på en prikk hva som kunne gjøres så nå er jeg Back In Business, yihaa!!
Tuusen takk for hjelpen, Anne Grete, du er en knupp.

Makes my heart smile

Yihaa, se hva jeg har fått fra Vibbedille!
Hun har den herligste bloggen en kan tenke seg og blir rett og slett nedrent av besøk… Vibbedille blogger ofte og aktivt og har nok en stor og god tilhengerskare, og ett imponerende garnlager *misunnelig* og så sendte hun denne min vei:
Fin ja??
Jeg tenkte jeg skulle dytte denne videre i verden, og da sender jeg denne til:

Erica, som er sjefen for den ekstreme galskapen på Hobbyboden, også kalt den "Den Regionale Mekkekrampen"

Linda, som forsøker å dra flest mulig i fylket med i den over nevnte krampen... Jeg har foreløpig vært noe avventende, men vet ikke hvor lenge jeg klarer å stå imot

Kristin Helene, som er primus motor for kommende helgs stooore høydepunkt... For dere som ikke bor i nærområdet kan jeg fortelle at det er en fellestur til Rauma Ullvare med påfølgende sosialisering... Hurra! Jeg gleder meg som den ungen jeg er..

Blinde ugler..

Jøss da, det blir mer luer i denne heimen, i alle fall inntil de gis bort... Nå er det jo slik at jeg fortsatt leter etter den optimale luen til meg, men foreløpig er det ikke mye suksess. Det er ikke det at jeg ikke prøver, og luene sitter godt, men jeg er like rar... og jentungen, periodevis også omtale som sjefs-sensurinnen-i-egen-person, synes jeg ser spesielt rar ut. Bra at jeg ikke bor på en plass som er såå kald at jeg mååå gå med lue..
Deler av forsøkene på å finne lue sammenfaller med at jeg er med på luealong her. Denne måneden var det ugle-tema i alle slags alonger, så over det ganske land finnes det nå ekstreme forekomster av ugler. Vi kunne velge mellom to forskjellige, men fortsatt uglete, luer og jeg har i min iver strikket begge..

Denne luen heter Who?, mønster her. Skal jammen ta fra lageret,ja *kremt* Lilla babyull var det første jeg fant. Strikket på pinne nr 4. Etter vrangborden innså jeg at dette kanskje ikke kom til å holde helt til mål, også benevnt som felling, og byttet derfor til dobbel Sisu (med glitter må vite). Da uglene var unnagjort meldte tvilen seg: Kommer dette garnet til å holde helt inn da?? Best å felle i striper da.. enden på visa blir en orginal vri, men mønsteret er fulgt helt og holdent og samtidig er jeg kvitt 4 restenøster som har sett på meg med hånlig blikk i laaang tid.
Jauda, da tar vi neste... Dette mønsteret er herfra, fra en av luegeneralene selv. Den andre luegeneralen måtte trå til da jeg ikke fikk opp mønsteret, men det er alltids hjelp å få.. Klok av skade tok jeg denne gangen garn som det skulle være nok av, to nøster mosegrønn Topp T'tå som også stammer fra HV gave fra Madevik. La opp på pinne nr 5, som forøvrig var en prøvelse for skuldrene. Det holdt akkurat! Hadde 30 cm garn igjen *puh* av to nøster, og da felte jeg litt tettere enn det som mønsteret tilsier. Begge ugleluene passer mitt store hode, og i begge luene ser jeg like snål ut. Passformen er fin og jeg liker uglene, men har hittil ikke sydd på øyer. Mulig at de aldri får heller.
I frustrasjon over mitt rare forhold til egen luer lager jeg heller luer til noen som trenger.. Denne gangen skal luene gå til kreftpasienter i Stavangerområdet og det er Margot som er luegeneral. Jeg har foreløpig bare 3, en Odessa og to heklede etter eget (manglende) hode.

Som dere kan se har jeg satset på farger til nå. Jeg tenkte å ta garn fra eget lager og fikse så mange som mulig innen fristen. Har flere på gang, allerede.

I frykt for å gå tom for egnet garn hjemme har jeg kjøpt litt ekstra, det er jo tross alt til ett godt formål..

Ønsker deg en riktig god helg, med eller uten lue..

Badedame som russeoppheng..

Nå er ikke jeg noen interiør-guru, på ingen måte.. men her om dagen kjøpte jeg noen nye lys og en badedame til å sette på badet. Dette er hyllen over doen om noen lurer..
Badedamen passet fint på badet og ga meg assosiasjoner til barndommens pastiller... (Mye rart i hodet mitt av og til, ja, men sikkert flere enn meg som av og til mimrer over Stupedame-drops) Hva mer kan en badedame brukes til?? Joda, oppheng for mine siste prosjekter... Disse sokkene har vært ferdige en stund men bildene kom aldri så langt som til bloggen før nå, har strevd litt i det siste med blogspot, men siden jeg er ny så har det vel vært mitt kløneri som får ta skylden, tror jeg.

Sokkene er russelester fra ett hefte jeg kjøpte på Husfliden, og garnet er på ingen måte det som originaloppskriften tilsier, men det ser du vel? Litt vanskelig å se mønsteret kanskje, men litt kule på en snål måte. Sokken til venstre viser da undersiden på en elegant og skakk måte. Garnet er flerfarget Silja og svart Senja (eller noe sånt). Siljagarnet fikk jeg i HV gave fra Madevik tidligere, og det svarte kommer fra Nille. Jeg er ganske overbevist om at det heter Senja eller noe slikt. I alle fall så tenkte jeg på TVprogrammet "Da damene dro" da jeg kjøpte det..
Vet ikke helt hva jeg synes, sokkene er strikket i str 11-14 år på pinne 2,5, brukte mindre enn ett nøste av hver. De sitter som ett skudd på Jemtungen sånn fasongmessig, men jeg synes det ser litt snål ut med den svært spisse tåa og hælen. Kanskje jeg skal lage ett par til meg selv og se hva jeg synes da? Kan jo bruke spisse sko...

For å vise hvor kjedelig verden også kan være slenger jeg med ett par sokker-to-be, som Mannen har bestilt. Det er ikke ofte (faktisk aldri) at han vil ha noe hjemmestrikket så da spørsmålet om ullsokker kom måtte jeg jo (ta meg sammen for ikke å rope) ja! Svart Senja (kjøpte jo mer enn ett nøste *host* da jeg skulle ha kontrastfarge til russesokkene) på pinne 3.

Jeg har begynt på hællappen på begge, og strikker parallellt for ikke å få krampe av kjedsomhet..

Var en tur i Lillehammer i helga og da var dette turstrikk (kjedelig...), og siden turen dit medfører over 4 timer i bil hver vei hadde jeg også med en påbegynt genser til Jentungen. Den skulle bli stripete, helt til jeg oppdaget at jeg kun hadde med garn i én farge, juhuu.. Til nå har jeg derfor en påbegynt bol, ca 30 cm i ensfarget, ja... ingen bilder ennå...

Forøvrig økte garnlageret pittelitt i helga da jeg fant 6 tråds multifarget Regia i gågata på Lillehammer, man vet jo aldri når man slipper opp for garn..og dessuten var det jo helg!

En bok, flere bøker..

Jeg sier det bare, det er ikke sunt for kontoen å vandre for mye rundt i bloggverden, altså. I alle fall ikke for en lettpåvirkelig sjel som meg.. Her en dag ruslet jeg så lett på tå en liten runde og endte her...og deretter her!!

Hedvig hadde kjøpt bok og den så jeg umiddelbart at jeg trengte, i tillegg trengte jeg visst noen til, for da pakken dumpet ned i postkassen var det 4 bøker. Ikke husker jeg at jeg har bestilt flere enn én, men jeg var vel bevisstløs i gjerningsøyeblikket…
Så her er mine siste innkjøp:
Folk Mittens (spennende), knit mittens! (ikke fullt såå spennende), Just Socks (søt) og Things I Learned from Knitting…whether I wanted to or not (bare måtte ha..). Den siste er skrevet av Yarn Harlot og ser ut som en guru-bok altså…

Ellers så kan jeg herved dokumentere at jeg har fått meg nye sokker. Yihaa!

Strikket i Fagstrikk garnet som jeg fikk fra min nå ikke lenger fullt så Hemmelige venn. Hadde de på hele gårsdagen og de passer meg perfekt. Garnet er roligere ferdig oppstrikket enn det jeg trodde det skulle bli, og jeg er superfornøyd. Synes de ble kjempefine, jeg. Brukte bare litt over ett nøste og har derfor nesten ett helt nøste igjen i denne fargen.

Og se hva jeg har fått: Tadaa, award!

Jeg har fått denne før, men jeg blir akkurat like glad denne gangen. Awarden fikk jeg av lofothuldra og det følger med en tekst:

Denne bloggen investerer i og tror på NÆRHET - nærhet i rom, tid og forhold. Disse bloggerne er usedvanlige sjarmerende og søte, og formålet er å finne og å være venner. De er ikke opptatt av utmerkelser og selvhevdelse. Vårt håp er at når båndene på disse utmerkelser er kuttet, vil enda flere vennskap ha forplantet seg. Vær vennlig å gi litt ekstra oppmerksomhet til disse! Gi denne utmerkelsen til seks bloggere, som igjen må velge seg seks nye. Inkluder denne teksten på utmerkelsene deres.

Så skal man igjen finne 6 andre blogger, en utfordring i seg selv… sist lot jeg den dingle i løse luften til den som vandret forbi. Får ta en skjerpings nå da og gi den videre på skikkelig vis. Skal vi nå se…jeg sender awarden videre til:
Vibeke, som har en nydelig blogg og har bryllup på trappene..

Cruzidull, som skriver så utrolig morsomt, treffer meg midt i hjertet..
Anlen, som er får meg til å vurdere pannekaker til middag, hver gang jeg er innom..

Mimouna, som er like flink til å telle som meg..

Monstermønster, som lager de fineste ting til tross for kvalmebyger..

Hedvig, som har sansen for bøker av typen som jeg også trenger..

Sånn blir det, så håper jeg at dere tar awarden med dere videre.

Det er mange andre blogger som også fortjener oppmerksomhet, selv om jeg her og nå gjør ett ekslusivt utvalg.

Ha en riktig fin dag

Utfordrende matprat??

Jeg har blitt utfordret i baking og matlaging(!) av alle ting.

Utfordringen fikk jeg av Babsy og den lyder som følger:
Man skulle legge ut 2 oppskrifter som vi har testet ut og er fornøyd med, spiller ingen rolle om det er våre egne eller fra en kokebok. Kan være lunch, middag, supper, forrett, dessert, kake eller kjeks. Kort og godt alt som kan spises. Velg så ut 4 andre som skal få utfordringen og link til disse på siden din, fortell de om utfordringen din.

Jeg har tatt 2 av mine favorittoppskrifter og vil dele de med dere, men har ikke bilder da… Dere får tro meg på mitt ord. Oppskriftene har jeg brukt mye, aioli er bare yummi til koldtbord-tinger, oliven, loff og ikke minst til reker.. Sjokoladekaken som av en eller annen grunn heter ”Kvikk Lunch” brukte min mor og nå jeg.. typisk lettvint kake. Til bursdager, tirsdager, dugnader og alle andre plasser der man trenger en kake. Kan til og med fryses.

AIOLI
3 ss rødvinseddik
1 egg
1 eggeplomme
2 hvitløksfedd grovhakket
1 ts dijonsennep
3 dl soyaolje
Salt og pepper

Mix alle ingridienser og spe forsiktig med oljen. Smak til med salt og pepper


KVIKK LUNCH KAKE
4 egg
3 kopper
225 g margarin smeltet
2 ts bakepulver
3 ss kakao
1 ½ kopp melk
4 kopper mel

Fyll:
300 g melis
100 g meierismør smeltet
1 ½ ss kakao
3 ts vaniljesukker
3 ss kaffe

Pisk/rør/bland egg og sukker, bland i resten, ha i papirkledd langpanne og stekes midt i ovnen 25-30 min 200 grader.
Ta deg en kaffekopp, og når kaken kjøles ned blander du alt til fyllet. Smør utover mens kaken fortsatt er varm, blir lettere å få utover da.. Deretter har du på den pynten du vil om du vil: kakestrøssel, non stop eller seigmenn eller for den saks skyld seigdamer..

Og hvem skal man så utfordre, skal vi nå se.. Jeg sender denne utfordringen til:
Januarsola som tidligere har prøvd å utfordre meg på andre ting
http://bittami.blogspot.com/ (klarte visst ikke å lage slik fancy link her, hmm...) som var min HV denne runden
Vibbedille kanskje du har en eksotisk favoritt?
Mammamiia en blogg jeg fant for første gang i går..

Kom igjen damer, jeg håper dere griper denne utfordringen. Gleder meg til å prøve deres favoritter.

Sånn da var maten unnagjort, da er det over til strikkings.. I går kveld tok jeg meg sammen og fullførte snømåkevottene mine. Gikk forunderlig fort å få ferdig to stykk tomler, feste tråder og sy inn mansjetten. Oppskrift herfra nr 110-40.
Tadaaa, nå kan det bare snø altså, fordi jeg og vottene står klare…

Lilla Smart og lys grønn Bambino, pinne 3,5. Strikket i hurten og sturten fordi jeg trengte votter til snømåking.

Nevnte jeg at det regnet??

Hands up..

Her forleden fant jeg ut at mine egne behov over lang tid var blitt oversett. Jeg har bare ett par brukandes raggsokker og ett par deilige strikkavotter, egentlig ganske pinlig for en som stadig vekk prøver å fremme ullgarnets gleder, men like fullt en sannhet..
Tilfeldigvis var det slik at dette plutselige innsynet åpenbarte seg samtidig med ett ekstremt snøfall, der Mor Herself måtte måke snø i lange baner og det dreide seg om atskillige kubikk! Mitt favorittvottepar, også kjent som Eneste vottepar, ble da utsatt for ekstreeem behandling. Votteparet har jo kun vært til bybruk og kosebruk, men nå endte dette med håndtoving på høyt nivå.

For å bekrefte disse plutselige åpenbaringer har jeg også i den siste tidens HV gaver fått garn som har vært øremerket meg, både fra den ene og den andre. Jeg startet opp ett par sokker, men innser at dette er et prosjekt som er ment å ta noe tid for meg, så de ligger på vent. Ikke langt unna, men like fullt lagt på vent. Får slenge opp noen masker til vanlige raggsokker til meg selv, slik at det i alle fall blir ett par mens det fortsatt er vinter...

Så over til votter, jeg treeeenger votter (noen som hører den desperate undertonen??). Tidligere har jeg jo strikket selbuvotter til frøkna som jeg synes ble superfine (litt selvskryt..) og hadde ett par på gang til meg selv: Rauma Finull på pinne nr 2,5. Yihaa! Men jeg har aldri fullført dette paret. Sannheten er at ikke en gang én vott er fullført... Jeg liker både garnet og mønsteret, men votten blir så stor, eller rettere sagt laaang, og lengre enn langt. Noen som har prøvd dette mønsteret?? For å illustrere hvor lang den er tenkte jeg at jeg skulle ta ett bilde av votten sammen med ett eller annet, og griper det første og beste jeg har for hånden...(eh..måtte ikke strekke meg såå langt akkurat)

Akkurat sååå lang er votten til nå...

Men jeg trenger umiddelbart votter og griper til pinner og garn. Dette er mønster herfra, nr.110-40 om noen lurte. Lilla Smart og lys grønn Bambino fra eget lager og pinne 3,5. Her er det tenkt å få ting unna. Bildet under er kun til illustrasjon. Jeg er (kanskje) snart ferdig, mangler bare tomlene på begge pluss sy inn mansjetten. Og det er mulig at det tar noe lengre tid. Jeg startet fellingen litt tidlig slik at vottene nå skal sitte som støpt på mine hender, og være perfekt til snømåking. Skal blogge ett ferdig resultat om ikke så lenge tror jeg...

Jentungen påpekte at jeg hadde hatt ferdige votter for lenge siden om jeg hadde droppet mønster og to tråder (og ikke minst kun strikket på én ting). Jeg tror hun har ett poeng. Kanskje mitt neste par skal være helt enkle, eller kanskje ikke??

ps. til Babsy, har ikke glemt utfordringen din altså, jeg er bare treg...

Yihaa, se hva postmannen har levert!

Jeg har fått Hemmelig Venn gave, trallala...
Her på lørdag dukket det opp en spennende pakke i postkassen. Og bare se hva jeg har fått: 2 nøster sokkegarn, karameller og nye pinner!! Og ikke hvilke som helst pinner, neida, her har min hemmelige venn plukket fra überØverste hylle... Noen som ser hvor heldig jeg har vært :)
For øvrig så må dette bli sokker til meg, meg og bare meg...

Jeg har nemlig funnet ut at jeg selv trenger å oppgradere ull acessoirene. I det siste har det vært full vinter her og det har medført mye snømåking og stort behov for ull. Av votter og sokker har jeg bare ett par av hvert, pinlig altså. Men dette viser bare at det er andre som har vært prioritert, så nå er det min tur...

Over hals og hode

I overmot etter å ha laget en (relativt) vellykket lue i luealongen, slengte jeg en ny på pinnene med en gang. Jeg strikket i Smart og Falk og hadde økt til pinne 4. Og hey, dette gikk radig og var lett TV-strikk.. Da det nærmet seg slutten på lua, og jeg felte i vei, oppdaget jeg at jeg ikke kan å telle... Det skal være 5 striper av hver farge! Jeg har ett slumsete forhold til tall tydeligvis, for her endte det med at 5 er det samme som 4 og 6... Den fine fellingen er jo basert på at man har rett tall på stripene, så nå er denne lua tilbakeført til nøster. Argh! Det er to ting jeg da trøstetenker på: Det ene er at jeg allerede har én lue godkjent for februar og det andre er at det er flere enn meg som ikke kan å telle :)
Så har jeg da som trøst hurtigstrikket noe annet, nemlig Birthday Cowl.. Jeg fant mønsteret her, og la opp masker og strikket i en fei. Viking Balder nesten 2 hesper og pinne 6. Tok en rapport mindre enn mønsteret siden jeg hadde såååå tjukt garn og pinner. Ble stor og god, altså. Garnet ble valgt fordi jeg fant ut at en interiørbutikk her i byen plutselig tok inn Vikinggarn, noe jeg er hellig overbevist om at jeg trenger. Tidligere har jeg kun kjøpt Vikinggarn på reise, og da bare forskjellig sokkegarn. Kjøpte litt mer enn de to hespene med Balder, men det var for å teste altså..

I lykkerus over at dette gikk kjempefort og var svært vellykket sa jeg umiddelbart ja da Jentungen mente at hun også trengte en slik hals. Her er det da rosa som er tingen, så ut av skapet (også omtalt som lageret) kom ett par nøster rosa-ish som umiddelbart ble godkjent av mottaker. La garnet dobbelt og brukte pinnene som rett før var blitt frigjort fra lue-not-to-be, altså pinne 4 og to typer Babyull, ensfarget fra Dale og flerfarget fra Europris, av ett eller annet tvilsomt slag... Bør gå radig om jeg forholder meg trofast til dette...

Jeg har også vært gressenke noen dager igjen, og da foregår det på pinnefronten altså. I går kveld annonserte Jentungen at det var på tide å rydde unna nøster før Far kom hjem, da det ellers ikke ville være plass til ham i sofaen. Jeg svarer med å si at jeg ikke strikker egentlig, jeg rydder!

Rydding betyr at jeg nå igjen har rekket opp flere påbegynte prosjekt, uten å ta bilder... I tillegg har jeg ved en glipp kjøpt nytt mønsterhefte og mer garn, uten å ta bilder... Jeg har lenge tenkt at jeg skal prøve meg på russesokker, så da må man ha mønster og litt mer garn fordi jeg åpenbart manglet egnet kontrastfarge øh... La opp og strikket vrangborden da, bare for å komme igang liksom. Dessuten har jeg lært meg å hekle mormor-ruter, etter å ha testet noen Finull rester, og da trengte jeg litt mer garn. Hørt den før? Restegarnsprosjekt som medfører nye innkjøp, det kan i alle fall skje den beste...

Bayerische over evne...

I januar var jeg så heldig å ha Madevik som min Hemmelige Venn. Fra henne fikk jeg flere nøster garn deriblant 2 nøster Regia i en nydelig blåfarge som helt klart lå an til å bli forseggjorte sokker til mor som kanskje disse. Jeg tenkte at her var anledningen til å prøve seg på sokker som var noe annet enn standard raggsokker som jeg ellers strikker.
Så kom jeg over bloggen til Snorkfrøken. Hun hadde (som mange andre jeg har sett i ettertid) strikket Kerttu sokker, fra en along som hun følger. Nydelige sokker og vel verdt en titt, altså… Men Kerttu blir en annen gang..

Da hadde jeg altså tenkt ut garnet og planen var sokker, det er ikke så aller verst. I tillegg hadde jeg ett sett med nye pinner som ennå ikke var prøvd… De er kjøpt lokalt og kostet betraktelig mer enn de her, så derfor blir det nettshoppings neste gang altså!

Men det var en avsporing. Poenget var at jeg hadde splitter nye pinner i størrelse 2mm, 15 cm lange (eller korte, alt etter hva man fokuserer på…) i kule farger og to nøster Regia i en farge som rett og slett ropte på mor.
Mulig at garnet er litt tykt til disse pinnene, men har man bestemt seg for å prøve, så har man bestemt seg for å prøve… Jeg kastet meg over en oppskrift som jeg hadde for hånden (omtrent), og ingen skal beskylde meg for å være pinglete for det ble denne.
Det er godt mulig at jeg har tatt meg vann over hodet her… Jeg har allerede oppdaget at jeg har strikket feil, noen masker som skulle ha vært vridd rett (tror jeg) har blitt vrange og da har jeg rekket opp én gang etter akkurat 20 omg, Jeg har gjort noen feil nå også, på første (!!!) omgangen. Men nå drøyer jeg litt med opprekkingen. Først skal jeg se om jeg får til én sokk i det hele tatt, deretter skal jeg vurdere sokk nr 2 (optimismen råder akkurat nå…) og så skal jeg til sist se om jeg gidder å strikke sokk nr 1 én gang til. Det kan godt være at dette er et laaangt prosjekt, men trøsten er at bena mine ikke vokser mer, så jeg har god tid.

Pr 11. februar er jeg altså kommet hit:

Nesten strikkerelatert morsdagsgave..

Jeg har ofte tenkt at Morsdag (for ikke å snakke om Farsdag) er hypet opp av handelsstanden for å gi folk nok ett påskudd for å bruke penger. Men av alle tradisjoner som innføres i husstanden er det vel bare å innrømme at disse dagene bare har sklidd inn uten altfor stor motstand. Jeg liker jo å både gi og få gaver... og synes forsåvidt at det er greit om vi ikke bruker altfor mye penger. Ungene synes jo også at det er litt stas...

Så her viser jeg gaven som jeg fikk fra mann og barn i år. Det er et smykke fra Pilgrim, og bildet er som vanlig særdeles dårlig. Men poenget mine damer (og eventuelle herrer som svimer innom) er at dette er smykke med charms... Det vil si at anheng i fleng (det er meningen å ha flere, ja) hektes på med carabinkroker. For min del betyr det at jeg nå til en hver tid har maskemarkører tilgjengelig... Og akkurat det synes jeg er helt genialt!
For øvrig registrerer man til stadighet diskusjoner angående strikkepinner og flyreiser. Jeg har tidligere bare tatt med gamle (metall-) strikkepinner i frykt for at skumle menn og kvinner skulle inndra de kjære pinnene mine. Men nå er jeg over den mest engstelige perioden. Nå strikker jeg alltid på flyturer. Kjedelige lange turer kortes ned av intens strikking og kos med garn og pinner.

Høstferien i fjor var vi i New York og på turen over og tilbake ble det ett par raggsokker og ett par pulsvanter. Dvs at pulsvantene ble fullført nå nylig. Utrolig hvor lang tid man bruker på å felle av de siste maskene og feste 4 tråder på hver. Til sammen 8 løse ender… Jeg brukte en oppskrift herfra, nr 86-6 men valgte (igjen) Rauma Finull og pinne nr 2,5. Jeg droppet også den midtre delen av mønsteret, slik at dette ble enkel og tanketom strikking på flyet. Fargene skal liksom forestille brunt og gammelrosa..

Jeg synes selv at de ble kjempefine, men igjen bekreftet jeg bare at jeg strikker strammere enn jeg tror. Pulsvantene ble for trange (som så mye annet i min garderobe). Så pulsvantene er nå adoptert av Jentungen til misunnelse fra andre små frøkener i omgangskretsen. Passer perfekt...

Haken med å strikke på fly er for min del at jeg stadig starter på nye prosjekter. Jeg må ha noe som jeg vet holder hele turen, derfor tar jeg sjelden med noe som er påbegynt. Strikkingen skal også gå ned i en middels dameveske som fra før gjerne inneholder i overkant av remedier, og bør derfor ikke være for stor. Klær i voksenstørrelse utgår derfor også. Hele greia ender ofte med at det blir tatt med garn og pinner til noe nytt, som ikke kan bli med på neste tur igjen… og sånn går no’ dagan. Ikke rart at jeg har en del påbegynt...
Nå skal jeg vel litt hit og dit igjen fremover, så tips til nye (men fortsatt små) prosjekter mottas med takk.

Award med stil...

Jeg snek meg forbi på bloggen her, men ble ropt tilbake slik at jeg skulle ta med denne awarden videre, så nå er jeg så heldig å ha fått en flott award fra Bittami. Tusen takk, den var kjempefin! Det er liksom litt schwung over Marie Antoinette. Teksten som fulgte med var denne:
The award is called "The Marie Antoinette' a Real Person, a Real Award"
The rules are:
1. Link to the person who gave you the award.
2. Nominate 7 other persons.
3. Link to the nominees and let them know about this award.
4. Post the award on your blog.

Det er så mange flotte blogger rundt omkring, men akkurat nå vil jeg gi denne awarden videre til Blomsterpiken som har fått meg til å tro at jeg trenger en lue egnet til hestehaler, enda håret mitt er så kort at jeg så vidt kan sette fast en hårspenne… Ja vel da, så er det egentlig Jentungen som trenger en slik lue…, Tittei og Kiwa som har fått meg til å tro at én dag kommer ett luemønster som også passer til meg forbi…Til Helene som trolig har ett like anstrengt forhold til luer som meg, til Lise som jeg stadig er innom for å beundre den vakre datteren til, samtidig som jeg spaner på en strikket kjole som jeg tror blir fantastisk fin. Til Madevik som har skyld i at jeg sitter klistret fast i ett fantastisk mønster. Hun ga meg nemlig nydelig garn i HV gave i januar, og de ropte jo på Mor. Så nå har jeg tatt vann over hodet og strikker på de mest fantastiske sokker og til Baddie som jeg tror var den aller første til å kommentere på min da helt nystartede blogg, og det er jo en god nok grunn til å få en award, eller hur?

Tovet "skillingsbolle"...

Jentungen har fingerstrikket i vilden sky og hadde store planer om at dette skulle bli minst ett sitteunderlag av typen ”skillingsbolle” eller ”kanelsnurr”. Kjært barn (eventuelt god bollebakst) har mange navn.
Uansett var Mor engstelig for selve tovingen. Ville dette bli en enorm floke av tovet ull, eller kunne det bli slanger som deretter syes sammen i en egnet snurr? Eller burde jeg ha sydd (slurvete) sammen og deretter tovet?

Gode råd gikk i begge retninger men til slutt satset jeg hardt på erfaringene herfra, slengte hele herligheten i vaskemaskinen, lukket øya og krysset strikkepinnene.

4-5 meter ferdig fingerstrikk av hver farge, blir til noe mindre tovede pølser. Hurra! Dette funka fjell! Tovede pølser klar til sammensying (sikkert en tålmodighetsprøve). Problemet nå er at det blir i minste laget til å være sitteunderlag. En halv liter Farris med på bildet for å illustrere størrelsen.

Enten blir dette et sitteunderlag for (spesielt) små romper, eller så må man trå til verket og fingerstrikke noen meter til… Jeg mener bestemt at vi må ha mer, og da kan jeg vente med å sy sammen men Jentungen mener bestemt at dette er nok. Sammensyingen er uansett utsatt...

Lue til besvær...

Jeg er som tidligere nevnt med på en knitalong og februarluen er Stripey.

Jeg har alltid trodd at jeg strikket løst, er jo litt løs i fisken selv… men luen virket nok litt liten… ergo er det strikket strammere enn beregnet. Jeg har valgt pinne 3,5 etter anbefalinger fra luegeneralene (Tittei og Kiwa) og svart Falk og hvit babyull-ish. Det betyr at det hvite garnet er lagt dobbelt og jeg tror at det er ymse babyull. Jeg likte effekten det fikk av at garnet har ulik tykkelse (jeg tror det er derfor det har blitt slik) der de mørke stripene er litt mer ”utstående” enn de lyse. I tillegg blir luen varm, svært varm, da hele herligheten blir med 3 tråder. Enden på visa er at jeg har en varm, svært tett og LITEN lue.

Min lue ble nok ikke helt som beregnet, dette til tross for at jeg har fulgt oppskriften slavisk (om man ser bort fra garnvalget da…). Den ble høy og smal og krevde seriøs etterbehandling før den kunne vises frem. Her har jeg strekt og strekt og da ble den slik…
Fortsatt ikke helt bra. Så skylte jeg den opp og grep til blokkehjelp. Inne i vidunderet plasserte jeg derfor min pr tiden favoritt plastbolle og luen er derfor nå kommet i fasong. Kanskje noe stor, siden bollen ikke er som et hode men mer som en håndball av herrestørrelse..
Jeg er tjukk i hue, men ser som tidligere nevnt ikke helt god ut i lue, derfor er det nytteløst å håpe på at den er til meg. Inntil videre legges derfor denne luen til side og kan kanskje bli en gave til en eller annen (med relativt stort hode).

Men har jeg vett til å gi meg? Neida, her skal man teste én gang til. Ny lue ble derfor umiddelbart satt i produksjon etter samme mønster. Men nå har jeg gått opp til pinne 4 og fant på ny garn fra lageret. Grå Falk og beigemelert Smart. Må jo bare prøve litt til...

Småtterier og en uløst utfordring..

Jeg lurer på om jeg skal droppe kategorien til høyre som jeg har kalt: ”Allerede på pinnene”. Meningen med denne listen var å motivere meg til å ferdigstille prosjekter, skaffe meg noe oversikt over påbegynte prosjekter og gi meg selv et realt spark i baken slik at jeg i alle fall ikke begynte med nye ting… Det er vel bare å innrømme at denne teorien har feilet.. helt fullstendig mislykket faktisk… Jeg har siden jeg startet opp bloggen lagt opp til nye ting i alle retninger. Har ikke en gang lagt de til listen, bare startet i vei… Dette betyr vel bare at jeg har for mange pinner tilgjengelig ikke sant?Men har jeg da noe å vise frem?? Ikke mye som imponerer i alle fall... Jeg tror at 2009 blir året for de små prosjekter. Det ser i alle fall slik ut til nå.

Jeg har ikke lagt opp igjen til tunikaen min etter at den ble utsatt for opprekking i ett tidligere innlegg, så alle nøstene ligger nå i posen og ser hånlig på meg. Nøstene har ikke flyttet inn i lageret fordi de hadde en misjon, men nå er jeg usikker altså. Kanskje jeg ikke har lyst på tunika lenger og heller skal bruke nøstene til en jakke? Må pønske litt på den.. Så hva er laget da? Skal vi se:
Ett par sokker til. Det var resten av det uendelige Opal nøstet, og ett nøste med noe Superwash garn fra Europris som ble til sokker. Hmm enda er det mer igjen av Opalen, kanskje jeg kan bruke dette til noe mer? Legger det i restekassa inntil videre...

Så ønsket jentungen seg tøfler, og det må da kunne la seg ordne… Hun var selv med til garnpusheren og kjøpte garn. Garnvalget var basert på fargevalgene til Jentungen og ikke Mor sitt førstevalg… men slik blir det når man har med seg frøken RoooosaOgLittLilla inn i garnbutikken.
Hver gang jeg tror at vi nå er kommet over den mest Roooosa perioden, slår den inn for fullt igjen. Hun liker i utgangspunktet ALLE farger, men når noe skal velges ender vi med ett eller annet rosa. Merkelige greier det der altså.
Bilder før og etter toving. Her ligger de så og slaskete på en stol og etterpå vises de stolt frem av tøflenes nye eier. Fritidsgarn pinne nr 6.

Jeg har også fått en utfordring fra Januarsola. Utfordringen var å gå til mappe nr.6, finn bilde nr.6 og publiser dette. Usj altså, men jeg hadde nylig kræsj på pc’n og har etter det ikke fått opp igjen alle mapper som en gang var der. De få bildene som var tilgjengelige var ikke egnet for blogging. For mye fjes og barn og slikt. Siden jeg ikke er komfortabel med å legge ut bilder av mine barn (eller andres barn for den saks skyld) klarer jeg ikke å løse oppgaven. Håper derfor at Januarsola kan se gjennom fingrene med dette… Jeg lover å komme sterkere tilbake :)

Fineste knapper og erteblomster

Jeg er med og konkurrerer om et gavekort fra herlige Snella & Petronella på Duften av erteblomster sin blogg i tillegg til de andre "loddene jeg har tatt tidligere...

Dette blir kveldens 3. innlegg tror jeg (blir garantert ikke flere innlegg i kveld), og her overgår jeg meg selv stadig vekk. Det er jo ikke det at jeg har laget så mye nytt siden forrige innlegg :), men jeg har jo oppdaget disse knappene:

Jeg har ikke sett disse knappene før, og har virkelig gått glipp av viktige ting føler jeg... Og tror virkelig at jeg trenger disse under her. Er ikke de seriøst blant de kuleste knappene ever?

Det er bare ett ord som gjelder: überkul!

Tenk om man var så heldig...

På Sols Garnkurv er det mulighet til å føle seg som en vinner... Hun gir bort nydelige maskemarkører. Ta en titt innom, legg en link og dermed har du også tatt ett lodd...

I tillegg har jeg "tatt et lodd" til inne hos Margrethe på vegne av Jentungen. Margrethe gir nemlig vekk en nydelig lue til én heldig jente. Det er visse forpliktelser som følger luen, men det skal vi nok takle.... om vi bare vinner, krysser fingre og tær... Om vi ikke vinner må jeg lage lua sjøl... Uansett er det en nydelig fin lue...

Elendig bildekvalitet, men ferdige strikkerier...

Jeg har aldri vært kjent for å være noen stor fotograf, faktisk ganske motsatt. Jeg har glad og fornøyd brukt mitt lille kompaktkamera med entusiasme og knipset i vei. Etter at man skiftet til digitale gleder har jeg i tillegg vært ekstrem i familiens målestokk med tanke på antall bilder. Antall bilder med fototeknisk kvalitet kan derimot telles på én hånd. Jeg har mer eller mindre vært mest opptatt av å fange øyeblikk, ta bilder av små og større hendelser som går forbi i hverdagen.
Dette har aldri plaget meg… før nå.

Nå skal jeg plutselig ta bilder av ferdige og uferdige produkter av ymse slag. Jeg tar bilder av votter og sokker og nøster og alt mulig, og prøver til og med å finne riktig lys slik at fargen blir rett… Og det klarer jeg faktisk ikke. Billedkvaliteten min er like ræva som den alltid har vært, selv om det er garn jeg tar bilder av og ikke for eksempel barn i bevegelse. Men hva kan jeg gjøre med det?
1.jeg kan kjøpe nytt kamera og ta et fotokurs
2. jeg kan lete etter mer dagslys
3.jeg kan resignere og innse at det blir som det blir..
Jeg tror jeg går for 3’ern, jeg… og viser her bilder av det siste paret med raggsokker som er strikket. Garnet er Opal som jeg som sagt har fått i Hemmelig venn gave tidligere.
Garnet var rett og slett deilig å strikke med. Nøstet var på hele 150g og virker nesten uendelig. Jeg har til nå strikket 3 par i barnestr, to par er sendt til Estland og ett par ser du her. Jeg sjekket om jeg hadde nok til ett par til, men det gikk ikke… jeg hadde igjen 38g og en sokk i str 30 veide 22g. (Følte meg ganske nerdete under veiing, ja). Så de siste restene av dette Opal nøstet blir derfor striper, hæl og tå i ett par restesokker-to-be. Bildet over og under er akkurat samme, men bare med eller uten blits. Den rette fargen er nok desverre en mellomting...

I tillegg har jeg strikket mer, altså. Jeg har laget enda ett par tovede votter i Finull til en venninne av Jentungen tilsvarende votter som er laget tidligere. Vottene er laget av dobbel Finull og tovet på 40 lystige grader med en dæsj grønnsåpe.
Hun var faktisk en av de som fikk votter til jul. Men de vottene som ble laget i juleinnspurten rett før den søte juletid var noe knappe, og fikk nok heftig medfart i toveprosessen, noe som førte til at de ble i minste laget. Nå er i alle fall det rettet opp…

Vottene før toving, glemte selvfølgelig å ta etterpå-bilde og nå er de gitt bort... Sånn går det når man er amatørblogger :)